Verge ved demens

Dersom du har blitt diagnostisert med demens, er det viktig å planlegge resten livet tidlig i sykdomsforløpet. Det er vanskelig å forutsi sykdomsutviklingen, men det finnes ordninger som kan sikre at din økonomi og dine interesser blir ivaretatt i fremtiden.

Etter som demenssykdommer alltid forverrer seg, vil det komme et tidspunkt for den syke ikke lenger klarer å ta beslutninger som sikrer egne interesser. Dette kan være viktigste beslutninger knyttet til personlige forhold, eller styring av økonomi.

I Norge har vi tre aktuelle ordninger som sikrer at demenssyke får en finger med i spillet i fremtiden. Ordningene er: Fremtidsfullmakt, fremtidsfullmakt og legalfullmakt, fremtidsfullmakt og vergemål.

Det er viktig at en slik ordninger kommer på plass tidlig i sykdomsforløpet, slik at du er sikker på at stemmen din blir hørt. Vi skal se nærmere på hvordan en verge fungerer, hvem som kan oppnevnes til verge og hvilke ansvarsområder dette innebærer.

Hvem kan bli verge ved demens?

Hvis du opprettet en fremtidsfullmakt, kan du velge en fullmektige til å ivareta dine økonomiske og personlige interesser i fremtiden. Dersom det ikke forekommer en fremtidsfullmakt, kan pårørende søke om å få en verge oppnevnt.

Fylkesmannen vil oppnevne en verge, selv om dette i utgangspinktet er basert på frivilligheter. Et vergemål trer i kraft dersom den syke har svekket kontroll over personlige og økonomiske avgjørelser og en manglende vurderingsevne.

I begjæringen vil det foreslås en eller flere personer som verge. Hvem som kan bli verge, vil avhenge av situasjonen og vergemålsloven. En samboer eller ektefelle kan oppnevnes som verge. Særkullsbarn kan også bli verge, etter en høring.

Hvis en et særkullsbarn skal oppnevnes som verge, skal te først tas hensyn til hva samboer eller ektefelle av den vergetrengende menger. Hvis du vil ha full kontroll over hvem som ivaretar dine interesser, vil en fremtidsfullmakt være det beste valget.

Arv og verge

Hvis en demenssyk flytter inn på sykehjem, er det naturlig at pårørende har spørsmål knyttet til arveforskudd og salg av eiendom. Selv om det føles naturlig at arveforskudd og arv deles ut, finnes det strenge regler knyttet til dette området.

Det er viktig å merke seg at dersom en verge også er arving, vil vergen bli inhabil etter vergemålsloven når det gjelder spørsmål knyttet til fordeling av arv. Det er vanlig at vergen også er arving, og derfor kommer Fylkesmannen inn i bildet.

Vergemålssaker blir håndtert av Fylkesmannen, som utnevner en tredjepart som setteverge. Dette er en talsperson for den demenssyke som skal ta stilling til problemstillinger knyttet til arveforskudd og utdeling av arv.

Et vergemål er en offentlig ordning, og statsforvalteren kan oppnevne en verge. Vi har klare holdepunkter når det gjelder utdeling av arv. For eksempel må den som ha verge sitte igjen med minimum 500 000 kroner på konto, etter et eventuelt arveforskudd.

Økonomisk verge og fremtidsfullmakt

For å unngå vergemål, er det lurt å opprette en fremtidsfullmakt i forkant. Da slipper både den demenssyke og pårørende å måtte innblande det offentlige. I en slik ordninger vil du selv oppnevne en person som ivaretar dine økonomiske interesser i fremtiden. 

Du velger selv om fremtidsfullmakten skal omfatte personlige forhold, økonomiske forhold, eller begge deler. Du kan begrense ansvarsområdene til fullmektigen, og for eksempel kun gi tillatelse til å selge fast eiendom eller håndtere bestemte disposisjoner.

I en fremtidsfullmakt må visse krav fylles til vitner og form. I tillegg må vergemålsloven sine formkrav møtes. Fremtidsfullmakten skal være knyttet til et fast tidspunkt, da gjerne hvor den demenssyke ikke lenger er i stand til å ta vare på egne interesser.

Hvis du er usikker på hvilken ordninger som passer for deg, og hvilke konsekvenser de forskjellige ordningene har, kan du snakke med kommunen. Dette er et samtaleemne som er en naturlig del av veiledning og oppfølgning tidlig sykdomsforløpet.