Vaskulær demens
Vaskulær demens rammer 15 til 20 % av personer med demens i Norge. Dette er en form for demens som kommer av svikt i hjernens blodtilførsel, som følge av blodpropp og hjerneslag. Sykdommen er ikke direkte arvelig, men risikofaktorene kan være det.
Vaskulær demens kan skje hvor som helst i hjernen, og selv et hjerneslag kan forårsake sykdommen dersom det rammer spesielle deler av hjernen. Hjertestans kan også føre til vaskulær demens, i tillegg til sykdom i hjernens dypereliggende blodkar.
Dette er en type demens hvor symptomene kan variere stort fra person til personen. Grunnen til dette skyldes at skadene kan oppstå i ulike deler av hjernen og derfor påvirke forskjellige evner. Likevel er problemer konsentrasjon, hukommelse og språk vanlig.
Symptomene på sykdommen kan komme brått eller oppstå gradvis over tid. Selv om demens vanligvis rammer flere kvinner enn menn, er vaskulær demens mest vanlig blant menn. Sjansene for sykdommen øker jo eldre vi blir, men blandingsformer kan oppstå med høy alder.
Vaskulær demens definisjon
Vaskulær demens er en form for demens som skyldes skader i hjernen. Dersom blodsirkulasjonen i hjernen endrer seg, kan dette føre til skader som igjen kan forårsake vaskulær demens.
Hvis en person får drypp, akutte hjerneslag eller blodpropp, kan dette lede til endring i blodsirkulasjonen. Hvis pasienten får ytterlige drypp eller nye hjerneslag, kan tilstanden forverres. Risikofaktorer inkluderer røyking, diabetes, høyt blodtrykk og inaktivitet.
Leger vil kunne identifisere vaskulær demens, ved å se etter tegn på sykdom i hjernen. Dette kan for eksempel være utslag på refleks, lammelser eller andre symptomer. Diagnosen blir først stilt etter en MR eller CT av hjernen.
Typiske symptomer inkluderer depresjon, tristhet, initiativløshet, handlingssvikt, sviktet hukommelse og forståelse. Mange blir også tregere i reaksjonen og senker tempo når de er i fysisk aktivitet. Dette skyldes skadene på de kognitive og mentale funksjonene.
Vaskulær demens vs. Alzheimers
Vaskulær demens og Alzheimers er to forskjellige former for demens, men sykdommene har flere like symptomer. Mange opplever å ha begge demens-artene samtidig, hvilket gjør at det til tider kan være vanskelig å skille dem fra hverandre.
Alzheimers er likevel langt mer vanlig en vaskulær demens. Det beregnes at hele 60 % av alle pasienter med demens, har Alzheimers. 20 % av disse har også vaskulær demens. Denne formen for demens fører til skader og tap av hjerneceller og utvikler seg over lengre tid.
De første symptomene på Alzheimers pleier å være vage. Pasienter kan oppleve at hukommelsen blir dårligere, særlig når det gjelder nylige hendelser. Noen kan også få problemer med språket og synes det er vanskelig å finne de rette ordene.
Hverdagslige gjøremål og oppgaver blir vanskeligere, da pasientene kan ha vansker med å orientere seg. I starten vil dette kunne gjelde nye omgivelser, men etter hvert til orienteringsevnene også bli svekket i eget hjem og kjente omgivelser.
Prognose og utvikling
Forløpet til sykdommen er svært varierende, og pasienten kan oppleve perioder med forbedring og forverring. Dette avhenger i stor grad av pasientens øvrige helsetilstand. Som nevnt kan sykdommen forverres dersom det oppstår nye skader på hjernen.
Pasienter med vaskulær demens har en noe lavere levetid og overlevelsesrate, enn pasienter med andre demens sykdommer. Dette skyldes i hovedsak årsaken til at sykdommen oppstår: drypp, blodpropp, hjerteinfarkt, høyt blodtrykk og hjerneslag.
Jo tidligere sykdommen blir oppdaget, desto lettere er det å forebygge mot ytterligere skade og forverring. De aller tidligste symptomene inkluderer problemer med konsentrasjon, språk og glemsomhet. I tillegg får mange depressive symptomer og apati i forløpet.
Vaskulær demens er en form for demens som kan forebygges til en viss grad. Ved å se etter risikofaktorer, og passe på hjerte- og karsykdommer, kan vaskulær demens unngås. Høyt kolesterol, blodtrykk, mangel på mosjon og ubehandlet diabetes er noen av risikoene.
Hvor lang levetid har man?
Det finnes dessverre ingen kur for vaskulær demens, men det finnes behandlinger som forebygger mot ytterligere skader på hjernen. Dette kan være blodfortynnende medisiner og behandling av atrieflimmer. Slik forebygges blodpropp og slag.
Disse behandlingene vil ikke kunne reversere sykdommen. Ettersom Alzheimers og vaskulær demens har lignende symptomer, kan noen medisiner brukes for å behandle begge sykdommene. Mange bruker likevel medisiner for både Alzheimers og vaskulær demens.
Pasienter med vaskulær demens, har en noe kortere levetid enn for eksempel Alzheimers. Levetiden er dog svært individuelt og varierer hos menn og kvinner. En forventet levealder er satt til 7,2 år hos menn, og 9,2 år hos kvinner, etter diagnosen er stilt.
Likevel er det nærmest umulig å fastslå en forventet levealder, da sykdommen utarter seg forskjellig fra pasient til pasient. Mange lever mye lengre enn forventet, mens andre går bort fortere grunnet andre sykdommer.
Vaskulær demens og arvelighet
Vanligvis er ikke vaskulær demens arvelig. Det finnes likevel noen unntak, da knyttet til de sjeldne formene for sykdommen. Men ettersom vaskulær demens er knyttet til hjerneslag og blodpropp, kan årsakene til sykdommen være arvelig.
Risikofaktorene som er knyttet til livsstil og helse, kan være arvelig. Dette kan for eksempel inkludere høyt blodtrykk, fedme, overvekt, hjerteflimmer, høyt kolesterol og ubehandlet diabetes. Heldigvis er dette faktorer som kan holdes i sjakk med medisinering.
Hvis noen i familien din har vaskulær demens, er det viktig å holde et øye på risikofaktorene. Disse er sterkt knyttet til hjerneinfarkt og blodpropp. En sunnere livsstil med riktig medisinering, kan derfor til dels være forebyggende.
Dersom du mistenker at du holder på å utvikler vaskulære demens, eller at noen av dine nærmeste er påvirket, er det viktig å ta kontakt med lege. Medisiner kan forhindre nye hjerneinfarkt, og dermed redusere sjansens for rask forverring.
For å sikre deg og dine nærmeste, på økonomiske og andre plan, anbefaler vi å tegne en fremtidsfullmakt.