Ulike typer demens

Det finnes mange typer demens og det er flere sykdommer som kan føre til demens eller gi demenssymptomer. Alzheimer rammer rundt 60 % av demenstilfeller, og er derfor den mest vanlige formen. 

Vaskulær demens, demens med Lewy-legemer, frontallappdemens og Parkinson med demens er også vanlige sykdommer i Norge. Symptomer, forløp og behandlingsmuligheter varierer og avhenger av demenstypen. 

I denne artikkelen ser vi nærmere på ulike typer demens, men vi skal også se på andre sykdommer som kan gi symptomer på demens. Det er viktig å kontakte lege snarest dersom du opplever demenssymptomer, da disse kan komme av andre tilstander som lar seg behandle. 

Alzheimers

Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens. Dette er en sykdom som skader hjernecellene våre og gjør det vanskeligere for cellene å sende riktige signaler. 60 % av demenstilfeller skyldes Alzheimers sykdom, og tilstandene utvikler seg og forverres over flere år.  

Det er ikke alltid lett å oppdage Alzheimers, da symptomene er svært vage i starten. Det begynner ofte med små endringer i hukommelsen, hvor den rammede finner det vanskelig å huske nye hendelser. I noen tilfeller kan også språket endre seg, og personen sliter med å finne de rette ordene. 

Noen opplever også at det blir vanskeligere å holde styr på tiden og at evnene til å orientere seg på nye steder reduseres. Alle disse vage symptomene kan det gjøre dagligdagse gjøremål utfordrende. Dette er en sykdom som kan ramme både unge og gammel, men den er mest utbredt hos mennesker over 65 år.

Risikoen for Alzheimers sykdom kan øke ved endringer i blodsirkulasjon og blodårene til hjernen. Derfor er årsak og risiko ofte knyttet tett sammen med hjerte- og karsykdommer. Personer med sunne levevaner kan også få sykdommen, men diabetes, høyt kolesterol/blodtrykk, røyking og overvekt gir økt risiko.

Alzheimers – utvikling og behandling 

Alzheimers sykdom kan deles inn i tre stadier: tidlig, moderat og alvorlig. Sykdommen utvikler seg sakte og det kan ofte ta flere år før Alzheimers skaper utfordringer i hverdagen. Etter hvert som sykdommen forverrer seg blir det vanskelig å klare seg selv, grunnet språkproblemer, svekket orienteringsevne og hukommelsessvikt.

Sykdomsforløpet varierer mye fra person til person. Enkelte levere kun i få år, mens andre kan leve med sykdommen i nærmere 20 år. I et tidlig stadium lever personer med Alzheimers et tilsvarende normalt liv, men det er lurt å begynne å ta beslutninger for fremtidige forhold og økonomi. 

Når Alzheimers når et moderat stadium, vil det være behov for hjelp fra helsevesenet. Nå begynner endringer og symptomer å bli tydelige, samtidig som de øker i omfang. Her endres også væremåte. På et alvorlig stadium har den rammede behov for hjelp døgnet rundt, ofte på en institusjon.

Vi har dessverre ingen kur for Alzheimers, men medisiner kan være med på å utsette eller bremse symptomer. Slike behandlinger blir kun gitt i samråd med lege, etter undersøkelse, diagnose og oppfølging. 

Vaskulær demens 

Vaskulær demens rammer rundt 20 % av demenstilfellene i verdenen. Denne sykdommen kommer av at blodsirkulasjonen i hjernen endres, som oftest grunnet skade. Vaskulær demens kan blant annet oppstå etter drypp, blodpropp og hjerneslag.

For å stille en diagnose, må legen se etter tegn på endring i blodsirkulasjon. En diagnose stilles ofte etter MR og CT, samtidig som de ser etter reduserte reflekser og lammelser. Symptomene på vaskulær demens kan ligne på Alzheimers, og det er mulig å ha begge sykdommene samtidig.  

Av og til er det vanskelig å skille mellom sykdommene, men vaskulær demens pleier å gi symptomer som fører til at personen blir initiativløs og passiv. Mange får også problemer med hukommelsen og rammes av handlingssvikt samt sviktende forståelse. Det er heller ikke uvanlig å bli deprimert og generelt tregere når det gjelder fysisk aktivitet.

Vaskulær demens kan komme av sykdommer som skader hjernen og reduserer kognitiv og mental funksjon. Her kan som nevnt hjerneslag og drypp være årsaken, og derfor er risikofaktorene knyttet til disse sykdommene, også faktorer som gir økt risiko for vaskulær demens. Dette kan være høyt blodtrykk/kolesterol, røyking, diabetes og miljøfaktorer.

Vaskulær demens – utvikling og behandling

Vaskulær demens oppstår ofte grunnet drypp, blodpropp og hjerneslag. Tilstanden kan forverres dersom personen blir utsatt for nye drypp og hjerneslag. Derfor dreier behandlingen seg i stor grad om å forebygge flere skader. 

Personer med vaskulær demens får ofte blodfortynnende medisin som skal forebygge dannelsen av nye blodpropper. Det er også mulig å behandle atrieflimmer. Dessverre finnes det ingen kur eller behandling som kan reversere skadene og vaskulær demens. 

I noen tilfeller brukes også Alzheimers-medisin på pasienter med vaskulær demens, da disse formene for demens har flere likhetstrekk. Behandlingen går altså ut på å redusere risikoen for nye skader, og senke kolesterol samt blodtrykk. 

Det er viktig å påpeke at alle kan få vaskulær demens, selv om de lever en sunn livsstil. Miljøfaktorer og arvelig disposisjon kan også gi økt risiko for sykdommen.

Demens med Lewy-legemer

Demens med Lewy-legemer er ikke like allment kjent som Alzheimers, men rundt 10 til 15 % av alle med demens har denne varianten. Symptomene kan ligne på Parkinsons sykdom, og den rammer vanligvis mennesker over 70 år. 

Symptomene er både motoriske, kognitive og psykiatriske. Personer med som rammes av demens med Lewy-legemer, opplever ofte vrangforestillinger, synshallusinasjoner og blir stiv i ben og armer. Svingninger i blodtrykk og et endret bevissthetsnivå er også vanlige symptomer.

Det finnes mange likhetstrekk mellom Alzheimers og demens med Lewy-legemer, men vi skiller likevel mellom tilstandene. Demens med Lewy-legemer oppstår gjennom et skadelig protein, som rammer andre deler av hjernen enn hva Alzheimers sykdom gjør.

Vi vet ikke med sikkerhet hvorfor demens med Lewy-legemer oppstår, men gener kan være en faktor. Typiske symptomer er endringer i oppmerksomhet, synshallusinasjoner, stivhet og treghet. Ved slike symptomer kan legen stille en diagnose, men det blir også gjort spesialundersøkelser med bildediagnostikk.

Demens med Lewy-legemer – utvikling og behandling 

Personer som er rammet av demens med Lewy-legemer, har ofte varierende symptomer. Dette betyr at personen plutselig kan få akutte endringer i oppmerksomhet og bli fjern, før episoden går over og personen blir «våken» igjen.

Symptomene kommer sakte, og utviklingen skjer gradvis. Men ettersom symptomene også varierer og svinger, kan sykdommen oppleves som akutt. Selv om utviklingen skjer over lengre tid, er forløpet som regel raskere enn hva vi ser i andre demenssykdommer.

Igjen finnes det ingen kur eller medisiner mot demens med Lewy-legemer. Men dersom sykdommen er i et mildt eller moderat stadium, er det mulig å behandle symptomene for å døyve dem. Hvis det er snakk om Parkinson symptomer som stivhet, kan medisinen mot Parkinson benyttes. 

Selv om demens med Lewy-legemer ofte er knyttet til vrangforestillinger, skal det ikke benyttes antipsykotiske medisiner. Disse kan nemlig forverre Parkinson symptomer og blir derfor farlig. Vi vet ikke hva som kan forebygge demens med Lewy-legemer, men trolig gjelder de samme anbefalingen som ved forebygging for Alzheimers. 

Frontallappdemens 

Frontotemporal damenes, eller frontallappdemens, er en samlebetegnelse på demens som oppstår etter skader i den fremre delen av hjernen. Sykdommen fremtrer i ulike varianter, men de fleste har like symptomer. Personer frontallappdemens opplever endringer i personlighet og adferd.

Rundt fem til 10 % av alle med demens, har en form for frontallappdemens. I motsetning til andre typer damenes, rammer frontallappdemens ofte de under 65 år. Arv er en stor risikofaktor. Symptomene gir en gradvis endring i væremåte og personlighet. Mange får redusert oppmerksomhet, likegyldighet og har ikke innsikt i egen situasjon.

Frontallappdemens skiller seg fra andre typer demens på flere områder. Noen personer har ikke problemer med hukommelsen, eller kun en redusert hukommelse. Tidlig i forløpet kan personen også orientere seg og holde rede på tid og sted. Hukommelsen blir nemlig ikke påvirket før senere i forløpet.

Det er viktig å sette en korrekt diagnose tidlig. Sykdomsforløpet varer som regel mellom syk og ti år, og personer med frontallappdemens trenger oppfølgning av helsetjenesten. Det finnes dessverre ingen behandling som kan dempe symptomene, og derfor er det viktig med tilrettelagt miljøbehandling og gode rutiner fra starten.

Kan demenssymptomer komme av andre årsaker?

Ja, demenssymptomer kan komme av flere ulike tilstander. Mange av disse sykdommene lar seg behandle, men det er viktig at diagnosen stilles tidlig for å sikre rett medisinering. Hvis du eller noen du kjenner opplever demenssymptomer, må legen kontaktes snarest for å stille riktig diagnose. 

Symptomer på demens kan blant annet komme av hodeskader, hjernesvulster og hjerneblødning. Demenssymptomer kan også komme av langvarig bruk av rusmidler og alkohol, samt mangel på vitaminer.

Mennesker som lider av stoffskifte, forgiftningstilstander eller infeksjoner i hjernen, kan også oppleve symptomer på demens. Over hundre forskjellige sykdommer kan gi slike symptomer, da sykdommer som rammer, påvirker og skader hjernen potensielt kan føre til demens. Derfor er det viktig å oppsøke lege, få riktig diagnose og korrekt behandling. 

Ivareta personlige og økonomiske interesser 

Det er mulig å leve et godt liv med demens i Norge, men dette er en tilstand som kommer til å forverre seg med årene. Derfor anbefales personer med demens å ta grep tidlig i sykdomsforløpet, for å sikre at personlige og økonomiske interesser ivaretas når de ikke selv er i stand til å ta slike beslutninger. 

Tidligere var det vanlig å oppnevne en verge gjennom Fylkesmannen. Denne ordninger tar lang tid og heldigvis finnes det bedre og flere alternativer i dag. I 2013 ble vergemålsloven fastslått, en lov som gjør det mulig å utnevne en selvvalgt fullmektig med spesifikke mandat. Dette kalles for en fremtidsfullmakt. 

Med en fremtidsfullmakt kan du selv velge hvem som skal være fullmektig og hvilke forhold og interesser denne personen kan forvalte på dine vegne. Dette er et skriftlig dokument med samme vitnekrav og formkrav som et testament. 

Fremtidsfullmakten kan omfatte både personlige og økonomiske forhold, eller en av delene. På den måten sikrer du at dine interesser blir ivaretatt, og at dine midler blir forvaltet på ønsket måte. Trenger du hjelp til å skrive en fremtidsfullmakt? Eller kanskje du ønsker mer informasjon om prosessen og fordelene? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende prat.