Tidlig tegn på demens

Kjenner du noen med demens, eller er du kanskje bare nysgjerrig på innholdet i selve begrepet? Demens er et medisinsk fagord, og det brukes ofte som en fellesbetegnelse for sykdommer som rammer hjernen til et menneske. 

Dette er sykdommer som ikke alltid er så enkle å oppdage. I noen tilfeller går det gjerne mange år fra de første tegnene viser seg til vedkommende får den faktiske diagnosen. Begynnelsen av sykdomsforløpet dreier seg ofte om svært subtile faktorer. 

Dette er en artikkel om demens. Vi skal se nærmere på hvilken diagnose dette faktisk er, og så skal vi gi deg noen tips i forbindelse med tegn du bør være ekstra oppmerksomme på dersom du mistenker at noen du kjenner har demens.

Hva er demens?

Demens er en svært komplisert sykdom, og det fører blant annet til at det kan gå lang tid før man faktisk klarer å stille en diagnose.

I begynnelsen kan symptomene på sykdommen være så godt som usynlige, og slik vil det fortsette å være over lenger tid. Men etter hvert vil symptomene bli så tydelige at det ikke er mulig å overse dem lenger. Demens er en sykdom som rammer alle deler av hjernen.

En person med demens vil med tiden ha vanskelig for å gjennomføre selv de vanligste gjøremål. Personen vil ikke ha like god hukommelse som før eller klare å tenke logisk (f.eks at man skal bruke toalettet når man føler at man må). Språkvansker og orienteringsproblemer er også ganske vanlig.

Ulike typer demens

Som nevnt innledningsvis så er demens en fellesbetegnelse for sykdommer som rammer menneskehjernen. Det at det er en fellesbetegnelse betyr at det finnes ulike typer demens. Her er et par eksempler på demens:

• Alzheimers sykdom
• Vaskulær demens

Alzheimers sykdom

Demens er en sykdom det har blitt forsket mye på, og forskning viser at omtrent 60 % av alle demenstilfeller er Alzheimers sykdom. Det betyr at den vanligste formen for Alzheimers sykdom, er den vanligste formen for demens.

Dette er en sykdom som går på menneskets hjerneceller. Sykdommen har en ødeleggende effekt på dem, og derfor sier man gjerne at vedkommende enten mister hjerneceller eller at hjernecellene er skadet i større eller mindre grad.

Velfungerende hjerneceller opplever ingen problemer med å bistå hjernen i å sende signaler rundt i kroppen, men det er ikke de skadede hjernecellene i stand til. I begynnelsen er symptomene på denne formen for demens svært vage, men etter hvert som sykdommen utvikler seg så blir det verre.  

Alzheimers sykdom er en form for demens som kan ramme både eldre og yngre mennesker. Men når det er sagt, så rammer den i de aller fleste tilfeller mennesker som er 65 år og eldre.

Vaskulær demens

Vaskulær demens er demens som oppstår som følge av en annen alvorlig sykdom. Dette kan være tilstander som blodpropp, drypp og hjerneslag. Av alle demenstilfeller er dette en demensvariant som rammer rundt 20 % av alle som får demensdiagnosen.

Flere av de som rammes av disse sykdommene opplever å få et nytt i løpet av kort tid eller på et senere tidspunkt. Dersom dette skjer, så er også sjansen stor for at den vaskulære demensen forverrer seg.

Alzheimers sykdom er demens som oppstår som følge av at hjernecellene er skadet, men vaskulær demens fungerer på en litt annen måte. Dette er demens pasienten kan få dersom den underliggende sykdommen har ført til at blodsirkulasjonen til hjernen har endret seg.

I forhold til Alzheimers sykdom, så er vaskulær demens noe som oppdages relativt raskt. Mens Alzheimers sykdom utvikler seg sakte over mange år, så kan man oppdage vaskulær demens ved å foreta en røntgenundersøkelse.

Andre typer demens

Alzheimers sykdom og vaskulær demens utgjør med andre ord rundt 80 % av alle demenstilfeller. Det betyr at det gjenstår rundt 20 %, og blant disse tilfellene er det mange andre, forskjellige former for demens. Andre typer demens kan være:

• Demens som følge av Parkinson sykdom
• Frontallappdemens
• Lewy-body demens
• Demens som følge av hjernesvulst, AIDS, alkoholisme og andre sykdommer

Demens i Norge

Demens er en sykdom som er svært vanlig blant nordmenn. Det anslås at vi har over 100 000 demenstilfeller her til lands, og det er et ganske høyt antall.

I Norge sies det at demens som regel rammer mennesker over 65 år, men blant de 100 000 demenstilfellene er det likevel rundt 2000 av dem som ikke har rukket å fylle 65 år enda.

Her er det imidlertid viktig å understreke at dette bare er et estimat, og at tallene kan være mye høyere enn først antatt. Som vi har sett ovenfor, så kan jo demens være svært vanskelig å oppdage – alt etter som hvilken demensvariant det er.

Dette bør du være ekstra oppmerksom på

Det er mange ting som kan være tidlige tegn på demens, særlig om det er snakk om Alzheimers sykdom. En fellesnevner for disse tegnene, er imidlertid at det som regel er snakk om ting som faller naturlig for en person som generelt sett er frisk og rask.

Dagligdagse oppgaver

Mennesker med begynnende demens kan ha vanskelig for å utføre oppgaver som for folk flest er helt dagligdagse. 

Dagligdagse gjøremål kan dreie seg om å lage mat, å hente posten eller å bruke teknologiske enheter. Så om en av de eldre i familien din begynner å lage vond mat, glemmer å hente posten på mange uker og plutselig ikke klarer å sette på TV-en, så kan det være fare på ferde.

Språk- og konsentrasjonsproblemer

Demens kan også ramme menneskets språkevne og evne til å konsentrere seg om noe. 

Personen som før har kunnet navnene på familiens slektstre på rams, kan plutselig få vansker med både å huske og uttale navnene. Vedkommende kan også plutselig falle ut av samtalen uten en naturlig grunn.

Hukommelsessvikt

Dette punktet henger litt sammen med punktet ovenfor, men hukommelsessvikt dreier seg ikke kun om å huske navn. En slik type svikt kan også føre til at problemer med å lære seg og huske nye ting man har hørt eller snakket om nylig.

Adferds- og humørforandringer

Andre symptomer på demens kan være adferds- og humørforandringer. 

En typisk adferdsforandring er at en person som vanligvis liker å snakke med folk helt ut av det blå virker folkesky i større eller mindre grad.

Humørforandringer kan være at vedkommende plutselig virker litt deprimert. Det kan også hende at personen virker lettere irritabel, at lunten har blitt kortere og at det ikke skal så veldig mye til for at vedkommende blir vippet av pinnen.

Hva skal man gjøre om man mistenker demens?

Om du har opplevd at noen du kjenner sin adferd kan ligne på flere av disse symptomene, så bør du ta deg en prat med vedkommende. Ta det gjerne over en kopp kaffe, gi uttrykk for bekymringen din og foreslå at personen skal ta seg en tur til legen.