Tegn på demens

Demens kan komme snikende og ha et langsomt sykdomsforløp. Derfor er det viktig å være klar over tidlig tegn på demens. Hvis viktige datoer og avtaler blir glemt, eller hvis personen virker likegyldig til hygiene, kan dette være tegn på at noe er galt.

Hukommelsen blir naturlig dårligere med årene, men demens er ikke en naturlig del av aldringsprosessen. Hvis en person stiller samme spørsmål om igjen, trenger påminnelser, sliter med teknologi som før var lett, kan det være lurt å kontakte hjelp.

Det er viktig at mistanker om demens blir tatt opp med en lege. Noen typer demens krever spesielle medikamenter, for å forebygge ytterligere skader på hjernen. Andre vil ha behov for å etablere verge og framtidsfullmakt før sykdommen forverrer seg.

 Det er også viktig å merke seg at hukommelsessvikt ikke nødvendigvis trenger å bety demens. Det kan være andre helbredelige årsaker som fører til tap av hukommelse, og derfor er det viktig at du oppsøker profesjonell legehjelp snarest mulig.

Demens symptomer test

Hvis du mistenker at du har demens, vil legen kunne gjøre tester for å stille eller utelukke en diagnose. Her vil lege spørre om din sykdomshistorie, og hva som har forandret seg den siste tiden. Basert på dette vil legen ta en avgjørelse på om du skal testes eller ikke.

I Norge finnes det flere tester som kan avdekke demens. Lege vil stille spørsmål som «Hvor bor du?», «Hva heter statsministeren?» og andre spørsmål med ulik «vanskelighetsgrad». Videre vil det bli utførte husketester rundt ord, klokketest og kopiering av tegninger.

Klokketesten går ut på at du skal tegne en klokke og sette viseren på riktig sted for å få riktig tid. Dette er noe de fleste klarer, og derfor kan testen tidlig vise dersom noe er galt med de kognitive evnene til personen.

Demens skader cellene i hjernen. Det blir vanskelig å huske og utføre praktisk oppgaver. Derfor er klokketesten et godt hjelpemiddel. Leger bruker forskjellig tester, basert på dine egne observasjoner og sykdomshistorie.

Demens ulike faser

Sykdommer knyttet til demens blir ofte gradvis verre. Den mest vanlige formen for demens, Alzheimers, kan deles opp i tre stadier. Vi starter med tidlig, moderat og til slutt en alvorlig grad. Hvor raskt sykdommen utvikler seg vil variere veldig.

I starten vil pasienten klarer seg godt i kjente omgivelser og kan leve et tilsvarende normalt liv. Deretter får pasienten gjerne behov for hjemmebasert omsorg, og kan nyte godt av besøk til dagsenter. Den milde og moderate fasen varer gjerne i flere år. 

Det kan ta opptil 10 år før funksjonsfallet til pasienten kommer. I siste fase av sykdommen, vil pasienten ha vansker med språket, handlingssvikt, nedsatt orienteringsevne og vansker med å kommunisere og forflytte seg.

Ulike typer demens vil ha forskjellige sykdomsforløp. Men når det gjelder disse sykdommene vil hver diagnose være unik. Noen lever lengre med mindre behov for hjelp, mens andre blir raskere syk og pleietrengende. Stabilitet og rutiner er viktig.

Vaskulær demens symptomer

Vaskulær demens skyldes endringer og skade av blodsirkulasjonen til hjernen. Dette kan skje etter drypp, hjerneslag eller blodpropp. For å fastslå en vaskulær demens diagnose, vil legene gjennomføre en MR eller CT for avdekke skader på hjernen. 

Denne formen for demens har mange likhetstrekk med Alzheimers. Vaskulær demens kan føre til mangel på initiativ, passivitet og en generell treghet. Mange personer opplever depresjon, tristhet, handlingssvikt, mangel på forståelse og hukommelsesproblemer. 

Det er viktig at personer med vaskulær demens får behandling, slik at en kan forebygge ytterligere skader og nye blodpropper. Blodfortynnende medisin er et vanlig medikament. Demensen kan ikke reverseres, men symptomene kan lindres. 

Vaskulær demens rammer omtrent 20 % av alle demenstilfeller i Norge. Det er mulig å ha denne formen for demens kombinert med Alzheimers, hvilket gjør at det kan være vanskelig å skille mellom sykdommene. En CT eller MR vil gi en konkret diagnose

Alkoholisk demens symptomer

Alkohol assosiert demens var et begrep vi brukte før i tiden for å definere demensformer som ble utløst av et betydelig alkoholforbruk. Denne diagnosen er ikke lenger like aktuell, da det er vanskelig å karakterisere sykdommen spesifikt og med sikkerhet.

Når en person har et stort forbruk av alkohol, vil både hukommelsesevnen og intellektuelle evner svekkes. Vi er derfor sikre på at det finnes en type alkoholisk demens, når hjernen blir skadet som følge av mangel på næring kombinert med akutt og stort alkoholforbruk.

I et slikt tilfelle vil personen også ha mangel på vitamin B, hvilket kan forårsake mindre blødninger i hjernen. Dette kan igjen føre til hukommelsessvikt, ofte kalt Korsakoffs syndrom, en form for alkohol assosiert demens.

 Forskjellen på alkohol assosiert demens, er at demensen som regel forblir stabil. I andre sykdomsforløp, som Alzheimers, vil demensen utvikle seg og bli gradvis verre. Når alkohol har gjort direkte skader på hjernen, kombinert med Vitamin B1 mangel, kan altså alkohol assosiert demens forekomme.

Demens og sinne

Demens er knyttet til sinne, uansett hvilken type demens personen opplever. Sinne er ikke en selvfølge, men er et vanlig symptom. Personer med demens går ofte gjennom en personlighetsendring, hvor de lettere blir aggressiv og irritert.

Sinne kan være knyttet til problemer med å forstå hva andre sier, og problemer med å uttrykke seg selv. Mange opplever også hallusinasjoner, vrangforestillinger og forvrenging av virkeligheten. Dette kan gjøre personen opprørt og usikker.

Noen kan også gå gjennom rastløshet og initiativløshet. Det er ikke uvanlig at personer med demens kritiserer mennesker rundt dem, som følge av vrangforestillinger og irritabilitet. For å lindre disse symptomene kan en gjøre seg kjent med hva personen reagerer på.

Hvordan vi ordlegger oss, tonefall, stemmeleiet og hvordan vi går opp til personer med demens kan forebygge eller trigge sinne. Ansatte på pleiehjem gjør seg kjent med hva som skaper trygghet. Demens er en alvorlig hjernesykdom, og det er viktig å forebygge.

Forventet levetid med demens

Demens kan spille inn på forventet levealder, men dette avhenger trolig av hvilken type demens personen har. Forsikring viser at demenstyper gir en noe kortere levetid, men at nøyaktig prognose vil avhenge av formen for demens og dens sykdomsforløp

Personer med Alzheimer er gruppen med demens pasienter som har lengst forventet levealder. Personer som lider av vaskulær demens og Lewy-legemene demens, har den korteste forventede levealderen. Men det finnes igjen forskjell på kvinner og menn.

Demens er ikke alltid lett å forstå seg på. Sykdomsforløpet, symptomer og levetid er individuelt og kan avhenge av typen sykdom. En gjennomsnittlig forventet levetid etter en demens diagnose er stilt ligger på 5 til 6 år.

 Hvis du mistenker at noen i familien eller deg selv holder på å utvikle demens, er det viktig å kontakte lege. Hukommelsessvikt kan skyldes andre helbredelige årsaker, og derfor er det viktig å få en profesjonell vurdering så fort som mulig. Selv ved demens finnes det medikamenter for en bedret livskvalitet.