Symptomer på delir
Delir er en akutt tilstand som kan skape forvirring. Det er en vanlig men alvorlig tilstand som assosieres med risiko for skade og økt dødelighet. Derfor er det viktig å kjenne til symptomene, da forebygging og behandling gir best resultat om den håndteres raskt.
Tilstanden delir går under flere navn, deriblant akutt forvirring/konfusjon og delirum. Det er vanligvis eldre mennesker med svekket helse som får en akutt sykdom, som for eksempel en lungebetennelse, som rammes. Med andre ord er det ofte andre faktorer som utløser og fører til utvikling av delirium. Delir kan være hyperaktivt, hypoaktivt eller veksle mellom disse to, som fører med seg ulike symptomer.
I denne artikkelen skal vi se nærmere på tilstanden delir, hvilke symptomer som kan oppleves og hvordan tilstanden kan diagnoseres og behandles.
Hyperaktiv- og Hypoaktiv delir
Dersom personen har hyperaktiv delir, kan dette bringe med seg flere symptomer, deriblant fysisk urolighet og rastløshet. Utagerende adferd der man er opphisset eller aggressiv kan også forekomme. Det er heller ikke uvanlig at mennesker som rammes av delir opplever vrangforestillinger og hallusinasjoner.
Symptomer på hypoaktiv delir er blant annet tilbaketrukkenhet og døsighet. Redusert bevissthet kan også være et symptom. Personen blir dermed ofte liggende stille og er roligere enn vanlig.
Husk at det er vanlig at personer med delir får en blanding av disse variantene. Andre symptomer kan innebære endringer i søvnmønsteret, redusert oppmerksomhet eller hukommelse. Symptomenes styrke varierer ofte i løpet av dagen, der de kan være lite synlig om morgen, men tar seg opp utover kvelden. Nettene er ofte da de hyperaktive symptomene slår mest inn.
Hvordan stilles diagnosen delir?
Det er viktig å gjennomgå en utredning for å kartlegge hvorvidt det er snakk om delir. Mange av symptomene på delir kan ligne andre diagnoser. I tillegg er det vanlig å ha underliggende sykdom når man får delir.
Jo flere risikofaktorer som er til stedet, dess større sannsynlighet er det for at pasienten vil utvikle delirium. En av risikofaktorene som gir økt sjanse for delir er alder. Når man blir eldre opplever mange at de kognitive funksjonene blir svekket. Alvorlige tilstander som for eksempel akutt hjerte-lunge sykdom, kan også øke risikoen. Demens er den viktigste predisponerende faktoren for delir, og det kan være vanskelig å skille mellom de to.
På sykehuset, i forbindelse med innleggelse, vil man bruke screening på pasienter med predisponerende faktorer. Skalaer som CAM er en kjent metode for å avdekke tilstanden. Der vil de fire vanligste symptomene som ofte oppstår ved delir bli utforsket. Disse er redusert oppmerksomhet, akutt endring i kognitive funksjoner, forandret bevissthetstilstand og varierende symptomer.
Kan delir behandles?
Behandling av delir er absolutt mulig, men ofte er det risikofaktorene og symptomene, ikke delirium selv som behandles. Ved bekreftet eller mistanke om delir, vil helsepersonell derfor undersøke utløsende faktorer. Det finnes også medisiner som kan dempe aggresjon, utagering og uro, men det vil stort sett forsøkes unngått å bruke i behandlingen.
Delirium går som oftest over når man har fått kontroll på de utløsende tilstandene. Hos de fleste vil symptomene være over i løpet av noen få dager, men ved alvorlige tilstander eller hos sårbare pasienter, kan symptomene vare i flere uker.
Mange pasienter med delir har en underliggende kognitiv svikt eller demenssykdom, som ikke er diagnosert fra før. Derfor kan det være spesielt viktig å begynne utredningen tidlig, for å få en vellykket behandling.
Hva gjør man videre?
Hvis man merker symptomene hos seg selv eller noen man kjenner, er det viktig å søke hjelp slik at personen kan få behandling så tidlig som mulig. Delir er en akutt sykdom som bringer med seg økt risiko for skade. Da det ofte er andre diagnoser samtidig, kan det bli et lengre sykdomsforløp.
Det er vanskelig å være pårørende, men det er visse ting du kan gjøre. Du kan støtte og undersøke hva personen kommer til å trenge. Spør helsepersonell hvordan du best kan legge til rette og bidra. Kommer de for eksempel til å trenge medisinsk støtte? Hvis man er forberedt og har tilrettelagt for sykdomsforløpet, kan situasjonen bli mer komfortabel.
I visse tilfeller der situasjonen forverres og personen skulle trenge mer aktiv hjelp, kan det være greit å vurdere å sette opp en framtidsfullmakt. Da har du muligheten til å bidra med økonomi eller andre store valg. Hvis du skulle trenge hjelp med dette, ta gjerne kontakt.