Symptomer demens

Demens er en samlebetegnelse på sykdommer som rammer hjernen. Symptomene gjør det vanskelig for pasienten å orientere seg og utføre dagligdagse gjøremål. Problemer med språk og svekket hukommelse er blant de vanligste symptomene. 

Symptomene på demens varierer veldig og strekker seg fra kognitive, atferdsmessige, psykologiske og motoriske symptomer. Noen opplever flere symptomer enn andre, og noen får symptomene raskere enn andre. Dette avhenger av formen for demens.

Personlige forskjeller kan også spille en stor rolle – både med tanke på symptomer og sykdomsforløp. Ingen sykdomsforløp er like og symptomene er av ulik art. Men de fleste vil oppleve endringer i hvordan de tenker, beveger seg og oppfører seg.

Demens dreier seg altså om mer enn kun sviktende hukommelse. Det er viktig å kontakte fastlege ved endringer, slik at andre diagnoser og sykdommer kan utelukkes. Forandring i humør, atferdsendringer, hukommelsessvikt og svekket dømmekraft er tidlige symptomer som bør undersøker.

Demens kommer i ulike faser

Mange går lenge med symptomer på demens, før de kontakter fastlegen. Dette skyldes at symptomene ofte kommer sakte og minner om vanlige endringer med aldring. Det er vanlig at vi glemmer mer med årene, men en fastlege bør kontaktes dersom du er urolig. 

Demens kommer i ulike faser, avhengig av formen for demens og personlige faktorer. Vi har flere forskjellige typer demens, blant annet Alzheimers og vaskulær demens. Dette er de mest vanlige sykdommene, men de har svært ulike sykdomsforløp.

Etter en utredning vil både pasient og pårørende få mer informasjon om type demens og hvordan fremtiden kommer til å bli. Noen opplever forverring etter kort tid, mens andre klarer seg lenge uten mye ekstra hjelp og omsorg. Dette avhenger av formen for demens.

Uansett hvilken type demens det er snakk om, vil symptomene alltid forverre seg med tiden. Derfor er det viktig å starte utredning tidlig, slik at både pasient og pårørende får gode tilbud i riktig tid. Et klart bilde av sykdomsforløp kan også minske usikkerheten knyttet til demens.

Demens og sinne

Sinne og aggresjon er symptomer som kan oppstå i alle former for demens. Disse går under psykologiske og atferdsmessige symptomer. Slike endringer forandrer samspillet mellom tankevirksomhet og følelser, og vil derfor endrer hvordan personen oppfører seg og reagerer. 

Psykologiske og atferdsmessige symptomer er komplekse og vil variere sterkt fra person til person. Sinne, depresjon, angst og apati er vanlige symptomer. Aggresjon og utagering skjer vanligvis senere i sykdomsforløpet, men apati og depresjon kan være et tidlig tegn på demens.

Videre kan pasienter med demens også oppleve brå endringer i humør, humørsvingninger og irritabiliteter. Dette kan blant annet komme av personlighetsendringer og vrangforestillinger. Noen pasienter trekker seg tilbake og isolerer seg, gjerne som følge av depresjon og apati.

Når en diagnose blir stilt vil pasienten og pårørende få tilbud om oppfølging og rådgivning. Som pårørende er det lurt å ta del i kurs, for å lære mer om hvordan en takler, håndterer og forebygger sinne hos pasienten. Alle kommuner i Norge har gode ordninger og tilbud.

Svekket vurdering og dømmekraft

Svekket dømmekraft og vurdering er vanlig i gruppen kognitive symptomer. Dette er en del av symptomene som endrer tankevirksomheten til pasienten og hvordan de tilegner seg ny kunnskap. Mange sliter med å komme i gang med oppgaver, særlig målrettede aktiviteter.

De intellektuelle evnene kan også blitt svekket, særlig knyttet til resonnering og abstrakt tenking. Mange pasienter har vansker med fleksibilitet, og for å håndtere penger kreves det evnen til abstrakt tenking. Demente sliter ofte med å ivareta økonomiske interesser.

I tillegg ser vi at orienteringssvikt og agnosi er vanlige symptomer. Førstnevnte handler om å evnen til å handle og forstå rom, kjenne seg igjen og finne veien hjem. I starten av sykdomsforløpet kan pasienten ha problemer med nye omgivelser.

Agnosi dreier seg om en manglende evne til å kjenne igjen sanseinntrykk. Dette kan blant annet føre til at situasjoner mistolkes og at pasienten får vrangforestillinger, eller en forvrengt forståelse av virkeligheten. Dette kommer senere i sykdomsforløpet.

Personlighetsendringer hører ofte med

Personlighetsendringer er vanlige symptomer. I tillegg til sviktet hukommelse, er ofte personlighetsendringer det som først vekker uro i pasienter som enda ikke har vært til utredelse. Forandring i humør og atferdsendringer bør sjekkes av fastlegen. 

En personlighetsendring kan også dreie seg om tap av engasjement og initiativ. Pasienten kan ha vansker med å huske sted, tid, navn på personer og ting. I en utredning vil fastlegen prøve å kartlegge når endringene skjedde og om pasienten selv er klar over endringene.

Det er viktig at du oppsøker fastlegen dersom du er urolig for egne symptomer. Symptomene starter gjerne vage og utvikler seg med tiden. Noen er mest fremtredende i starten av sykdomsforløpet, mens andre kommer etter hvert som tilstanden forverres.

Det er vanlig at vi glemmer mer med årene, men knyttet til andre symptomer bør en fastlege alltid kontaktes. Det kan være andre årsaker til symptomene, og det er viktig at utelukke andre diagnoser. Jo tidligere utredelsen blir gjort, jo mer tid får pasient og pårørende på seg til tilrettelegging.

Sikre fremtiden med en fremtidsfullmakt

Vi har mange gode tilbud for pasienter med demens i Norge, og det er mulig å leve et godt liv til tross for diagnosen. Men det er også viktig å merke seg at demens vil forverre seg med årene, og derfor bør alle pasienter ta grep så tidlig som mulig for å sikre fremtiden.

Etter hvert vil demente få en svekket dømmekraft og manglende evner til å ta vare på seg selv. Noen lever lenge hjemme med hjemmesykepleien, men det vil komme et punkt hvor du trenger hjelp til å styre økonomi og administrative oppgaver. Alternativet til et vergemål er en fremtidsfullmakt.

Med en fremtidsfullmakt kan du selv bestemme hvem som får ansvar for økonomien din i fremtiden. Du kan sikre at en du stoler på vil ivareta dine interesser i fremtiden, og du får en finger med i spillet når det gjelder fordeling av økonomi og ansvar.

En fremtidsfullmakt er ikke vanskelig å skrive og du trenger heller ikke hjelp fra en advokat. Men det er viktig at den dekker alle de viktige punktene for å sikre at den blir gyldig. Ta gjerne kontakt med oss om du trenger hjelp til fremtidsfullmakt eller har ytterligere spørsmål.