Realitetsorientering ved demens
Er det smart å gi personer med demens en realitetsorientering? Demensrammede vil ofte slite med tid og sted, og kan ha glemt at ektefellen eller andre som stod dem nærme har gått bort. Som omsorgsperson lurer du kanskje på hvordan du skal håndtere dette.
Her ser vi nærmere på realitetsorientering ved demens, og hva som er vanlig praksis.

Hva er virkelighetsforståelse?
Virkelighetsforståelse sier noe om ens forståelse for tid, rom og virkeligheten ellers. Er denne forståelsen god, har man typisk oversikt over tid og sted. Mangler man derimot virkelighetsforståelse, betyr det gjerne at man er usikker på hvor man er eller hva klokken er.
Personer med demens sliter ofte med svak virkelighetsoppfatning. De kan ha problemer med å vite hvor de er, hvorfor de er der og når på døgnet det er. Samtidig kan hukommelsen være kraftig svekket, og man kan ha lett for å glemme avtaler. Dette skyldes forandringer og skader i hjernen.

Hva er realitetsorientering?
Dersom noen har svak virkelighetsforståelse, kan man forsøke å gi en realitetsorientering. Det vil si at man orienterer dem om realiteten/virkeligheten. Realitetsorientering kan for eksempel bety at man forklarer noen om tid og sted.
I noen situasjoner kan dette være hensiktsmessig, da det gjerne gir den rammede ro og forståelse.

Realitetsorientering for personer med demens
Som omsorgsperson for noen med demens, lurer du kanskje på hvordan du skal kommunisere best mulig. Kanskje leter personen etter en avdød venn, ektefelle, bror eller andre? Eller tror kanskje personen at hen befinner seg i en annen tid?
I så fall er mange usikre på hvorvidt de skal «spille med» eller gi en realitetsorientering. Ifølge Helsedirektoratet, kan realitetsorientering av demenspasienter ofte virke mot sin hensikt. Dette innebærer at pasienten kan bli urolig, nedstemt eller på annen måte reagere negativt.
Ifølge helsemyndighetene gjelder dette særlig ved fremtredende og alvorlig demens, der virkelighetsoppfatningen er dårlig.
Noen ganger kan det likevel være hensiktsmessig å møte den demensrammede «der han eller hun er», og forsiktig ta de med tilbake til realiteten. Snakk gjerne med helsepersonell om hvordan du som pårørende bør møte den demente.

Reminisens og demens
I kommunikasjon med demente kan reminisens eller minnearbeid være gunstig. Minnearbeid innebærer at man henter frem minner sammen med pasienten. Dette kan for eksempel gå ut på at man snakker om den demensrammedes livshistorie.
Mange demente sliter med korttidsminnet, men husker utmerket tilbake i tid. Ved å snakke om «gamle dager», vil man kunne bidra til å styrke pasientens egenverd og integritet. Pasienten vil ofte være mindre forvirret, siden hen faktisk husker det dere snakker om.
Det å snakke om den personen den demente har vært, kan være fint for både helsepersonell, pårørende og den demente selv.

Planlegg egen fremtid med en fremtidsfullmakt
Som pårørende av en med demens, føler du kanskje også på bekymringer for egen fremtid. Er du kanskje engstelig for å en dag bli dement selv? Dette er helt normalt å tenke på. I så fall bekymrer du deg kanskje også for hvem som skal ivareta dine interesser i fremtiden.
Med en fremtidsfullmakt kan du allerede nå bestemme dette, fremfor å få tildelt en verge av Fylkesmannen. I fullmakten kan du blant annet si noe om hvem som skal ivareta dine økonomiske interesser i tilfelle du ikke skulle klare dette selv.
Din Framtidsfullmakt hjelper deg gjerne med å utforme en fullmakt basert på dine ønsker og krav.