Pårørende av en med demens? 

Som pårørende av noen med demens, kan du oppleve å ha spørsmål om både rettigheter og følelsesmessige reaksjoner. Og ikke minst – hvordan skal man håndtere situasjonen dersom den demente ikke ønsker å flytte på sykehjem? 

Her gir vi deg noen svar. 

Har demenspårørende rettigheter? 

Ifølge Helsenorge har du som demenspårørende diverse rettigheter. Kort fortalt er det slik at jo mindre den demensrammede klarer å ivareta seg selv, jo flere rettigheter har du. Dette gjelder både innen spesial- og kommunal helse- og omsorgstjeneste.  

Som pårørende har du blant annet rett på veiledning og informasjon. Du kan også ha rett til å representere en demensrammet som ikke er i stand til å ivareta seg selv. Foruten dette, kan du også ha rett på økonomiske ytelser og avlastningstiltak. 

Mistanke om demens hos pårørende 

Vet du ikke med sikkerhet om en av dine nærmeste er rammet av demens, men mistenker dette? Før det foreligger en eventuell demensdiagnose, kan det være vanskelig å håndtere situasjonen.   

I situasjoner som dette, kan det være lurt å hjelpe personen det gjelder med å bestille en legetime. Som pårørende kan du få mulighet til å bli med på konsultasjonen, enten det er hos lege, demensteam eller hukommelseseksperter. På den måten kan ta til deg nyttig informasjon om planlagte tiltak videre.  

Hva gjør man når en dement ikke vil på sykehjem? 

Som pårørende av noen med demens, kan man oppleve at det blir vanskelig å ta hånd om personen alene. Demensrammede kan være uforutsigbare, og for eksempel legge ut på vandring midt på natten.   

Da kan det være aktuelt å søke om sykehjemsplass. På den måten kan du føle deg trygg på at den demensrammede ivaretas under trygge rammer. Og du kan komme på besøk når du har tid. Men hva om den demente ikke vil på sykehjem? Dette er en vanlig problemstilling.  

Det å flytte fra det trygge hjemmet og inn i en omsorgsbolig, er en stor omveltning. Men som pårørende har du kanskje ingen andre muligheter.   

I situasjoner som dette bør du informere de ansatte ved omsorgsboligen om utfordringene. Da kan de fokusere på å gi pasienten en overgang som er mest mulig trygg og god. Godt samarbeid mellom pårørende og ansatte er uvurderlig. 

Opplever demenspårørende sorg? 

Det er veldig vanlig å få en sorgreaksjon når noen du er glad i rammes av demens. Mange opplever at personen de kjenner gradvis «forsvinner». Selv om personen er i live, kan du derfor føle at du mister dem – akkurat som når noen går bort.  

Om du føler på sorg eller tristhet, kan det hjelpe å snakke med noen om følelsene. Kanskje du kan bli med i et pårørendekurs og møte andre i tilsvarende situasjon?  

Pårørende kan også føle på angst eller frykt for at de selv skal rammes av demens. Da er det godt å vite at de fleste former for demens ikke har noen kjent arvelighet. Det er derfor ikke mer sannsynlig at du skal rammes, enn resten av befolkningen.  

For noen kan det likevel være betryggende å planlegge litt for egen fremtid. Du kan blant annet skrive en fremtidsfullmakt. I denne kan du bestemme hvem som skal ivareta rettighetene dine om du ikke greier dette selv grunnet skade eller sykdom. 

Motta hjelp med din fremtidsfullmakt 

Ønsker du å lage en fremtidsfullmakt, men er usikker på hvordan? Din Framtidsfullmakt hjelper deg gjerne. Vi utarbeider fullmakten for deg, basert på dine ønsker. Kanskje du har spesifikke ønsker om hvem som skal ivareta dine økonomiske interesser?  

Ta kontakt om du har noen spørsmål!