Lewy-body demens

Lewy-body demens er en type demens som ligner på både Parkinsons og Alzheimers sykdom. Sykdommen rammer i hovedsak mennesker over 70 år, og er den tredje mest utbredte formen for demens i Norge.

I motsetning til andre former for demens, vil  personer med Lewy-body oppleve korte perioder hvor symptomer er sterke. Etter episoden er over vil personen virke normal igjen. 

Lewy-body demens er preget av vrangforestillinger, synshallusinasjoner og stivhet i ben og armer. Dette kan være belastende både for pasienten selv så vel som pårørende. Det finnes ingen kur for sykdommen, men medikamenter kan lindre stivhet.

Som med alle former for demens, vil Lewy-body symptomene variere veldig. Noen opplever akutt endring i oppmerksomhet og bevissthetsnivå, mens andre har et mildere forløp. Legen vil kunne avdekke om dette skyldes Lewy-body demens, eller andre årsaker.

Hva er Lewy-body demens?

Lewy-body demens, også kjent som Lewy-legeme-demens, er en form for demens som har mange likhetstrekk og Alzheimers sykdom. Lewy-body demens blir likevel regnet som en separat sykdom, da hjernen blir rammet på en annen måte enn Alzheimers.

Det er lite informasjon om hvorfor Lewy-body demens oppstår. Selv om gener og arv kan spille en rolle, virker sykdommen å ramme personer tilfeldig. Når vi snakker om gener, er det nemlig et stort antall gener som kan gi risiko for sykdom.

Lewy-body demens utgjør bare 15 % av alle demenstilfellene i Norge. Sykdommen er derfor ikke like vanlig som Alzheimers, men rammer som regel personer over 70 år. Pasienter opplever dannelse av legemer i hjernens nerveceller, med et skadelig protein. 

Lewy-legemer er bittesmå, men inneholder proteinet alfa-synuklein. Dette er nerve-skadelig, men rammer andre deler av hjernen enn ved for eksempel Alzheimers og andre demenssykdommer. I tillegg gir denne sykdommen andre symptomer.

Lewy-body demens symptomer

Lewy-body demens diagnosen kan utelukkes eller stilles på bakgrunn av de typiske symptomene. Trege bevegelser, stivhet i ben og armer, redusert oppmerksomhet, synshallusinasjoner og vrangforestillinger er vanlige symptomer.

Symptomene i denne sykdommen varierer mye og de kan komme og å gå. En person kan plutselig endre oppmerksomhet eller bevissthetsnivå, bli døsig, fjern eller ha vansker med å kommunisere. Plutselig går det over og personen virker normal igjen.

Svingende våkenhet, oppmerksomhet og kognitiv fungering er et av de tidligste tegnene på denne formen for demens. Hukommelsessvikt kan også oppstå, men dette skjer som regel senere enn ved for eksempel Alzheimers.

Muskelstivhet gjør det vondt å bevege seg, og fører til at pasienten over tar små skritt av gangen eller beveger seg langsomt. Noen opplever søvnforstyrrelser, depresjon og hørselshallusinasjoner, men sistnevnte er et mer sjeldent symptom.

Lewy-body demens utredning

For å stille en diagnose vil legene først utføre en MR eller CT av hjernen. Dette er for utelukke andre forklaring på sviktende hjernefunksjon. Legen vil også ta tidligere sykdomshistorie med i betraktning.

Videre blir det gjort tester hos legen. Dette kalles for kognitiv testing i kombinasjon med klinisk undersøkelse. Her vil pasienten få spørsmål, praktiske oppgaver og memorerings-tester.

I utredning av Lewy-body demens, blir det lagt ekstra vekt om oppmerksomheten til pasienten varierer eller blir redusert under testene. Det er dette som ofte skiller denne typen demens fra andre sykdommer.

Selv om vi ikke har medisiner som forhindrer eller stopper sykdommen, kan medikamenter mot Parkinson virke lindrende på muskelsmerter og stivhet. Noen pasienter får også medisiner knyttet til Alzheimers.

Faser i Lewy-body demens

Lewy-body demens gir ofte tidlige symptomer som angst og depresjon. Det blir vanskeligere for personen å gjennomføre og planlegge handlinger. Tidlig i sykdomsløpet vil personen ha vansker med å utføre vanlige gjøremål i løpet av dagen. 

Videre oppstår det ofte søvnvansker. Utrolig søvn knyttet til mareritt og sinnsforvirring er ikke uvanlig. Personen vil ofte se mennesker og dyr, selv om de er bevisst på at drømmefigurer ikke eksisterer

Til slutt vil personen oppleve nedsatt orienteringsevne. Vansker med å forstå hvor en er i forhold til omgivelser, gjør det lettere å falle og snuble – særlig i kombinasjon med muskelstivhet. Hukommelsessvikt kommer senere.

Lewy-body demens har mange likhetstrekk med Parkinsons sykdom og Alzheimers. Symptomer kan variere fra dag til dag, og ofte flere ganger i løpet av dagen. Derfor har vi ikke faste faser for sykdomsutviklingen og symptombildet.

Lewy-body demens dødelighet

Lewy-body demens er en komplisert sykdom, på lik linje med andre former for demens. Vi regner med at den gjennomstilige levetiden etter stilte diagnose, ligger på mellom fire til seks år. Likevel er det viktig å merke seg at mange lever langt lengre.

Både forventet levealder og symptomer varierer stort. Hvert tilfelle er unikt, men basert på hvordan sykdomsforløpet utvikler seg, vil fastlegen kunne gi en mer konkret prognose. Med riktig medisiner kan smertene og stivhet lindres tidlig i forløpet. 

Synshallusinasjoner og vrangforestillinger virker belastende på både pårørende og pasient. Som pårørende er det viktig å vise forståelse og aksept, samtidig som du forklarer at synene skyldes sykdommen. Støtte er viktig, for både pårørende og pasient.

Ved mistanke om Lewy-body demens, skal legen kontaktes snarest. Tidlig i sykdomsforløpet vil det være aktuelt å stifte verge og framtidsfullmakt, slik at pasienten får et ord i viktig fremtidige beslutninger, før sykdommen forverres.