Hvor lang tid tar et arveoppgjør?

Døden kan komme snikende, men den kan også slå ned som et lynnedslag. Det er med andre ord ikke alltid at man vet at døden kommer, og i disse tilfellene kan det være vanskelig å forberede seg.

Gjennom livet er det ikke uvanlig at man samler seg en formue. Formue er ofte et begrep som refererer til penger, men det er naturligvis ikke kun det som betyr noe. I den forstand inkluderer begrepet formue også materielle ting som hus, bil og innbo. 

Folk lever forskjellige liv, og man legger forskjellig vekt på ting. Noen har mange ting, mens andre har få ting. Men det er en ting ethvert dødsfall har til felles, og det er at arven etter avdøde skal gjøres opp etter at vedkommende har trådt til side. 

Det er imidlertid slik at et arveoppgjør kan være en svært langdryg prosess, og det er det vi skal se nærmere på i denne artikkelen. For hvor lang tid tar et arveoppgjør egentlig?

Hva er et arveoppgjør?

Når en person dør, så etterlater vedkommende seg kanskje bolig, bil, klær, gjenstander og andre former for verdier. Ettersom at eieren av disse tingene ikke lenger er en del av denne verdenen, så fremgår det av loven at de aktuelle tingene skal havne i en ny persons eie.

Det finnes to hovedtyper av arveoppgjør. Om avdøde har etterkommere (såkalte arvinger), så er det disse menneskene som har rett på avdødes eiendeler. Skulle det derimot være slik at avdøde ikke har noen etterkommere, så går vedkommendes verdier til staten. 

Et arveoppgjør er et begrep som brukes til å beskrive prosessen om å fordele en død persons eiendeler mellom vedkommendes levende etterkommere. Avdødes etterkommere kan strekke seg ut over forskjellige generasjoner. 

Om avdøde har noen spesifikke ønsker i forbindelse med arveoppgjøret, så må vedkommende ha skrevet disse ned i et testament på forhånd. Det er imidlertid ikke alltid det foreligger et slikt dokument, da døden kan komme både forberedt og uforberedt.

Hvor lang tid et arveoppgjør tar varierer

Lengden på arveoppgjøret vil ta utgangspunkt i hvor mange arvinger avdøde etterlater seg. Om avdøde kun har for eksempel én arving, så vil prosessen gå veldig raskt. Grunnen til det er at det da er mye mindre informasjon som må innhentes. 

Det er gjerne slik at avdøde etterlater seg to eller flere arvinger. Antallet kommer rett og slett an på hvor stor familien til avdøde er, og hvorvidt avdødes direkte arvinger har fått egne arvinger på tidspunktet for avdødes død. 

Et arveoppgjør som inkluderer mange arvinger krever mer arbeid, uten at det er mulig å gi et konkret tidsperspektiv på hvor lang tid det kommer til å gå. 

Andre faktorer som spiller inn, er hvor vidt avdøde hadde gjeld eller ikke. Om avdøde attpåtil har løpende forpliktelser må også dette gjøres opp før arven kan fordeles på arvingene.

Et arveoppgjør består av mange tidsfrister

I forbindelse med et arveoppgjør er det mange begreper man er nødt til å ha kontroll på. Et arveoppgjør kan fort bli en avansert prosess, men nødvendig kunnskap vil uten tvil gjøre det litt bedre enn det ellers vil være.

Et arveoppgjør består dessuten av mange tidsfrister, som man også er avhengig av å kjenne til. Om man ikke passer godt nok på og glemmer en tidsfrist, så kan faktisk alt arbeidet ha vært forgjeves.

Privat skifte vs. Offentlig skifte

Når man snakker om arveoppgjør, er det vanlig å skille mellom privat skifte og offentlig skifte. Dette dreier seg i bunn og grunn om hvem som tar på seg hovedansvaret for avdødes gjeld og fordelingen som følger etter at alt er gjort opp.

Det kan hende at avdøde etterlater seg noen med ekspertise på feltet eller bare en brennende interesse for denne typen arbeid. Da fungerer det faktisk slik at denne personen kan påta seg ansvaret for å gjøre opp etter avdøde. Dette kalles privat skifte.

Om det derimot er slik at ingen av avdødes arvinger har lyst til å ta på seg oppgaven, så kan de leie inn tingretten til å gjøre det – altså offentlig skifte. Dette er imidlertid noe som koster penger, og pengene blir sannsynligvis trukket fra før arven fordeles mellom avdødes arvinger.

Det er flere faktorer som bør tas med i betraktningen når man tar en avgjørelse i forbindelse med dette. Offentlig skifte vil føre til mindre å arve for hver enkelt, men privat skifte kan potensielt føre til mange konflikter, så hva er egentlig viktigst?

Tidsfrist for privat skifte og offentlig skifte

Det forekommer forskjellige tidsfrister i forbindelse med privat skifte og offentlig skifte.

Om det er noen blant avdødes arvinger som ønsker å ta på seg oppgaven, så må de informere tingretten om det innen 60 dager etter at dødsfallet har funnet sted. Det gjøres ved å sende inn et erklæringsskjema som kalles «Erklæring av privat skifte av dødsbo».

Tidsfristen for å be om offentlig skifte er litt lenger. Dette kan man be om inntil 3 år etter avdødes bortgang. Under spesielle omstendigheter er dette dog en frist som kan omgås.

Testamentsarving

Om avdøde har skrevet testamentet, så er dette dokumentet arveoppgjøret tar utgangspunkt i etter at gjeld og andre forpliktelser som avdøde hadde er tatt hånd om. 

Arveloven bestemmer at avdødes slektninger har juridisk rett på en viss prosent av avdødes formue. I testamentet sitt kan avdøde også ha inkludert andre som vedkommende ikke har direkte blodsbånd til, og disse arvingene blir tildelt en rolle som testamentsarvinger.

Eksempelvis ved privat skifte er det ikke alltid at alle arvingene varsles. Da har i så fall testamentsarvingene rett til å påberope seg testamentet innen det har gått 6 måneder etter avdøde gikk bort og testamentsarvingene har blitt kjent med at det finnes et testament som tilgodeser dem.

Kunngjøring av proklama

Et arveoppgjør inneholder også en tidsfrist for kunngjøring av proklama. Dette omtales gjerne som proklamafristen. 

Proklama er er et aktuelt begrep om avdøde var skyldig penger. Det er imidlertid ikke alle som er åpne om eventuelle økonomiske problemer, så det er ingen selvfølge at dette er informasjon som avdødes arvinger er kjent med før arveoppgjøret starter.

Om kreditorene blir oppmerksom på avdødes bortgang, så har de 6 uker på seg til å kunngjøre proklama. Det vil si at en kreditor som kommer etter at avdøde har gått bort og gir beskjed om at avdøde skyldte dem penger, rett og slett kan anse de pengene som tapt.

Arverettens gyldighet

Dette er svært sjelden aktuelt, men kan likevel være greit å ha i bakhodet. Enhver arverett har en gyldighet på 10 år. Du kan med andre ord kun vise til Arveloven i 10 år etter dødsfallet. Etter dette vil du ikke omfattes av det som står nedskrevet i Arveloven.

Men som nevnt så er det svært sjelden at en slik konflikt oppstår. Selv om lengden på et arveoppgjør varierer mellom noen måneder og flere år, så er det ytterst sjeldent at prosessen strekker seg over så mange år.