Hva er demens?

Demens er en fellesbetegnelse på sykdommer som skader hjernen og medfører kognitiv svikt. Demenssykdommer er ikke uvanlig og rammer både eldre og yngre.

Til enhver tid er over 100 000 mennesker i Norge rammet av en demenstilstand, og selv om de fleste er over 65 år, er det også yngre personer som lever med sykdommen.

Mange tror at demens kommer naturlig med alderen, men dette stemmer ikke. Tilstanden skyldes ulike sykdommer og skader i hjernen. Symptomene avhenger av typen demens, men fellesnevneren er at det blir vanskeligere å klare seg på egen hånd, utføre hverdagslige gjøremål og den logiske tenkningen blir svekket.

I denne artikkelen skal vi se nærmere på de ulike demenstilstandene, årsaker, symptomer, behandling og sykdomsforløp. Mistenker du at noen i familien er rammet av demens? Da er det viktig å ta kontakt med fastlegen.

Det er viktig å få satt en diagnose slik at personen kan leve et best mulig liv og planlegge for fremtiden. Det finnes ingen kur mot demens, men med tilrettelegging, oppfølging og riktig omsorgstilbud er det likevel mulig å leve godt.

Ulike demensformer

Demens er som nevnt en fellesbetegnelse på en rekke sykdommer. Vi har flere ulike former for demens hvor symptomene, årsak og sykdomsforløp varierer. Alzheimers sykdom er den vanligste årsaken, men Lewy legeme-demens og vaskulær demens er også hyppig diagnostisert.

Alzheimers

Når vi snakker om demens, vil de fleste tenke på Alzheimers. Dette er nemlig den vanligste formen for demens og over 60 % av alle demens-pasienter har Alzheimers. Sykdommen svekker og skader cellene i hjernen. Mange opplever også et tap av hjerneceller.

Når cellene i hjernen ikke fungerer optimalt, klarer de heller ikke å sende de rette signalene til resten av kroppen. Dette er en sykdom som utvikler seg sakte, og gjerne over flere år. Alzheimers kan ramme både eldre og yngre, men er mest vanlig hos eldre over 65 år.

Alzheimers symptomer

I starten vil symptomene være vage. Det er vanlig å få vansker med hukommelsen, særlig nye hendelser blir vanskelig å huske. Noen sliter også med å finne de rette ordene og opplever endringer i språket.

Nedsatt orienteringsevne er heller ikke uvanlig. Det blir spesielt vanskelig å orientere seg i nye omgivelser og noen klarer ikke å holde rede på klokkeslett. Med en nedsatt hukommelse og orienteringsevne, blir vanlige, hverdagslige gjøremål komplisert

Endringene i hjernen begynner lenge før pårørende og pasienten selv oppdager symptomene. Dette er en demenstype som utvikler seg sakte og de tidligste symptomene er vage. Som regel er det endringer i væremåte, humør og hukommelse som er de første tegnene.

Mange symptomer blir snakket bort og tolkes som depresjon eller stress. Dersom du eller noen rundt deg har problemer med språket eller en merkbar redusert hukommelse, er det lurt å kontakte fastlegen. Svekket hukommelse er vanligvis det første tegnet. 

Symptomer knyttet til atferd og psyken

Etter hvert vil pasienten også oppleve endret atferd og mange blir utsatt for psykiske symptomer. Selv om dette ikke gjelder alle, er det ikke uvanlig at Alzheimers gir hallusinasjoner, vrangforestillinger, angst, feiltolkninger, depresjon og paranoia.

Disse symptomene kan skyldes flere faktorer. Noen ganger utvikles depresjon og angst som følge av mangel på mestring og kontroll. Vrangforestillinger og hallusinasjoner kan komme av alle endringene som skjer i hjernen gjennom sykdomsutviklingen.

For å redusere slike symptomer er det viktig med god tilrettelegging og omsorg. Helsetjenester kan gi persontilpasset omsorg, basert på tidligere erfaring med demens og pasientens egne behov.

Hva er årsaken til Alzheimers og hvem er i risikogruppen?

Enkelte faktorer kan gi en økt risiko for å utvikle Alzheimers. Dersom en pasient opplever forandringer i blodårer som svekker blodsirkulasjonen til hjernen, kan dette være en faktor. Røyking, høyt blodtrykk, overvekt, høyt kolesterol og diabetes kan også gi en økt risiko.

Likevel er det viktig å påpeke at alle kan få Alzheimers, uavhengig av livsstil og sunne vaner. Vi vet at Alzheimers kommer av skadelige endringer i hjerneceller, sykdomsprosesser, celleforandringer eller proteinavleiringer. Men hvorfor dette skjer har vi ikke klart å avdekke.

Selv om vi vet hvordan Alzheimers utvikler seg og hva som skjer i hjernen, vet vi ikke hvorfor disse endringene skjer i utgangspunktet. Det er også mulig av genetisk arvelige faktorer øker risikoen, men de aller fleste får sykdommen sporadisk.

Kan pasienter med Alzheimers få medisiner?

I dag finnes dessverre ingen medisinske behandlinger som kurerer sykdommen. Likevel har vi medisiner som kan utsette, dempe og bremse ned enkelte symptomer. For å avdekke om medisinering er nødvendig, må pasienten ha gått gjennom undersøkelser og fått diagnosen.

God oppfølging av fastlege er viktig, uansett om medisinering er aktuelt eller ikke. Ved diagnostisering vil fastlegen gi ytterlige informasjon om eventuelle medisinske behandlinger er å anbefale.

Dersom personen med demens opplever vrangforestillinger og hallusinasjoner, kan medisinering være et godt alternativ. Mange har også nytte av antidepressive medisiner som følge av uro og angst. Vanligvis blir slike medisiner kun gitt dersom andre tiltak allerede er utprøvd.

Fastlegen vil jevnlig vurdere behovet for medisinering, og her skal det tas hensyn til personens egne behov og omgivelser.

Hvordan utvikler Alzheimers seg?

Som nevnt utvikler Alzheimer seg sakte. Det kan ta flere år før symptomene er merkbare, eller før de skaper vansker i hverdagen. Problemer med språk, orienteringsevne og hukommelse vil etter hvert gjør det vanskelig å klare hverdagslige gjøremål på egen hånd.

Etter hvert som symptomene utvikler seg, vil pasienten ha behov for hjelp – enten via familiemedlemmer eller helsetjenester. Den mentale funksjonen blir svekket lenge før Alzheimers merkes på motoriske og fysiske evner.

Det er vanskelig å gi konkrete tall på sykdomsforløpet. Dette varierer fra person til person. Noen lever kun med Alzheimers i noen få år, mens andre kan leve med diagnosen i over 20 år. Vi pleier derfor å dele sykdommen inn i tre stadier: Tidlig, moderat og alvorlig stadium.

Frontallappdemens

Frontallappdemens, også kjent som frontotemporal demens, er en type demens som rammer tinning- og pannelappene i hjernen. Vi karakteriserer sykdommen ved en gradvis endring i språk, personlighet og atferd. Disse symptomene oppstår tidlig i sykdomsforløpet.

Selv endringen i væremåte og personlighet skjer gradvis, er symptomene merkbare i starten av forløpet. For pasienten med sykdommen kan dette føre til likegyldighet, avflating og vansker med å sette seg inn i andres følelser og situasjoner.

Manglende innsikt er også et vanlig symptom, kombinert med fornektelse. Det finnes flere former for frontallappdemens, men fellesnevneren er at diagnosen skader hjernens pannelapp. Som regel rammer sykdommen personer mellom 50 og 70 år.

Årsak

Vi vet ikke konkret hvorfor noen personer får frontallappdemens, men i rundt 30 prosent av tilfellene oppstår sykdommen som følge av mutasjoner i arveegenskapene. De resterende tilfellene har en ukjent årsak.

Likevel er det mange nevrodegenerative sykdommer som kan være årsaken til frontallappdemens. Uansett hva årsaken er, skyldes denne demensformen skaper i pannelappene og tinninglappene, hvor nervecellene dør.

 Dette er en demenstilstand som skiller seg fra andre typer demens. Her er det først og fremst atferden som endrer seg og ofte ser vi et tap av kommunikasjonsevner og språk. Pasienter med frontallappdemens kan ha en normal hukommelse, eller en mildt redusert hukommelse.

Vanlig symptomer er:

• Likegyldighet
• Redusert oppmerksomhet
• Manglende evne til å planlegge, tenke systematisk, løse problemer og organisere
• Ulike endringer i atferd: sinne, tilbaketrekning, økt irritabilitet og depresjon
• Upassende språkbruk og oppførsel ute hemninger
• Endrede vaner knyttet til alkohol, røyk og mat
• Likegyldighet knyttet til hygiene

Noen personer med frontallappdemens kan oppleve en svekket hukommelse senere i sykdomsforløpet, men dette skjer sjeldent i et tidlig stadium. I begynnelse merker mange pasienter at de blir lett distrahert og har vansker med å avslutte oppgaver.

Ettersom sykdommen ikke direkte påvirker hukommelsen, er det ikke uvanlig at andre diagnoser blir satt før demens. Her er psykose og depresjon vanlige eksempler.

Sykdomsforløp

For at pasient og pårørende skal forstå situasjonen, er det avgjørende at diagnosen blir satt tidlig. Fra stilt diagnose vil sykdomsforløpet vare mellom syv til ti år. Det finnes ikke bare en form for frontallappdemens – her er det flere varianter som kan være vanskelig å skille fra hverandre.

Det finnes dessverre ingen kur eller medisinering som kan kurere eller dempe frontallappdemens. Likevel er det viktig med god oppfølging av fastlege, slik at personen får nødvendig og tilpasset hjelp av helsetjeneste.

Selv om det ikke finnes medisiner, vil tilrettelegging og miljøbehandling være til god hjelp. Med rutiner, trygghet og meningsfulle aktiviteter, vil pasienten føle mestring i hverdagen. Grunnet manglende innsikt i egen situasjon og personlighetsendringer, er det ofte behov for veiledningstjenester gjennom spesialisthelsetjenesten og kommunen.

Demens med Lewy-legemer

Demens med Lewy-legemer er en form for demens som i hovedsak rammer personer over 70 år. Denne demenstilstanden utgjør 15 prosent av alle demenstilfellene i Norge. Her vil pasienten kunne oppleve psykiatriske, motoriske og kognitive symptomer.

Demens med Lewy-legemer gir også et uregelmessig blodtrykk og pasienten ha få et endret bevissthetsnivå. Sykdommen har mange likhetstrekk med Alzheimers, men her er det skadelige proteiner som angriper andre deler av hjernen.

Symptomer

Demens med Lewy-legemer har svært varierende symptomer. En person kan plutselig endre atferd og gå fra kontaktbar til fjern, eller våken til døsig. Endringene er ofte akutte og knyttet til oppmerksomhet og bevissthetsnivå.

Vanlig symptomer er:

• Vrangforestillinger
• Skiftende kognitiv funksjon
• Treghet og stivhet i bevegelser, ben og armer
• Synshallusinasjoner som kommer periodevis
• Skiftende søvnmønster

I starten av sykdomsforløpet vil pasienten ha vansker med å gjennomføre og planlegge handlinger. Dette kan være praktiske, men også mindre gjøremål gjennom dagen. Mange sover også dårlig som følge av mareritt og uro.

Personer rammet av demens med Lewy-legemer vil også oppleve nedsatt hukommelse. Dette skjer imidlertid senere i sykdomsforløpet enn ved Alzheimers. Noen personer vil også ha en sviktende orienteringsevne.

Det blir vanskelige å bedømme omgivelsene i forhold til kroppen, noe som igjen fører til lettere fall. Symptomene har mange likhetstrekk med Parkinsons og Alzheimers, men vil varierer og svinge i løpet av dagen.

Årsak og medisinsk behandling

Demens med Lewy-legemer rammer tilfeldig, og vi vet ikke hvorfor denne demens-tilstanden oppstår. Likevel har forsknings vist at i enkelte tilfeller kan gener spille en rolle, men da er det snakk om flere typer gener som til sammen kan vi en viss sykdomsrisiko.

Dessverre finnes det heller ikke medisinsk behandling som kan kurere sykdommen, men noen symptomer kan reduseres gjennom medisinering. Dersom pasienten har parkinsonsymptomer, kan medisin brukes. I noen tilfeller kan også medisiner brukt mot Alzheimers være nyttig.

Personer rammet av demens med Lewy-legemer, vil ikke få antipsykotiske medisiner. Dette skyldes at medisinene kan forsterke parkinsonsymptomer, og dermed utgjør disse en fare for pasienten.

Tilrettelegging av demens med Lewy-legemer

Ettersom demens med Lewy-legemer påvirker de motoriske evnene, vil det være en fare for fall og skader. Pasienter med sykdommen kan få ekstra sikkerhet gjennom en trygghetsalarm.

For å holde personen i god form og motvirke noen av symptomene, er det viktig med fysisk aktivitet gjennom hverdagen. Det er mange pasienter som benytter seg av dagaktivitetstilbud gjennom helsetjenesten. Av alle demenstilfellene i Norge er omkring 20 prosent av pasientene rammet av vaskulær demens.

Vaskulær demens

Vaskulær demens er en tilstand som oppstår etter skiftende blodsirkulasjon i hjernen. Dette fører til skader som potensielt kan føre til vaskulær demens. Tilstanden kan forekomme etter drypp, blodpropp eller hjerneslag.

Symptomene kan ligne på Alzheimers sykdom, men legen bruker MR eller CT for å avgjøre hvilken demensform det er snakk om. Tegn på sykdommen kan være nedsatt refleks eller lammelser, grunnet skader i hjernen

Selv om symptomene på vaskulær demens og Alzheimers har sine likhetstrekk, blir personer med vaskulær demens ofte initiativløse, trege og passiv. Det er mulig å ha begge diagnosene samtidig, hvilket kan gjøre det vanskelig for legen å skille mellom symptomene.

Typiske symptomer er problemer med hukommelsen, handlingssvikt, depresjon, tristhet, initiativløshet og en senket fart under fysisk aktivitet.

Årsak og risikofaktor

Vaskulær demens skyldes skader i hjernen. Alle sykdommer som påvirker hjernens blodsirkulasjon, kan forårsake disse skadene. Dette kan potensielt medføre svikt i kognitiv og mental funksjon, noe som igjen kan lede til vaskulær demens.

Det er mange risikofaktorer som kan føre til slike skader i hjernen og her er det ikke bare snakk om tilfeldigheter og arvelig disposisjon. Inaktivitet, røyking, høyt kolesterol og andre miljøfaktorer kan utgjøre en risiko.

 Det finnes dessverre ingen behandlinger som reverserer sykdommen. Behandling av vaskulær demens handler om å forebygge potensielt nye blodpropper. Ved hjelp av blodfortynnende medisin kan både slag og blodpropper forebygges. I tillegg blir det brukt samme medisinering som ved Alzheimers sykdom.

Parkinson og demens

Parkinson sykdom er ikke direkte knyttet til demens, men hele 25 % av alle pasienter vil også utvikle demens med tiden. Dette kan kjennetegnes ved at personen bruker lengre tid på å snakke, tenke og fullføre aktiviteter.

Parkinsons sykdom er ikke uvanlig, men rammer kun én prosent av alle over 65 år. Selv om det ikke er en direkte tilknytning, er sykdommen til en viss grad beslektet demens med Lewy-legeme. Dette skyldes at de motoriske evnene svekkes ved begge diagnosene.

Personer som har Parkinson med demens, vil ofte ha problemer med hukommelsen og orienteringsevnen, men ikke i like stor grad som ved Alzheimers. De trenger gjerne lengre tid på å tenke, bevege seg og utføre aktiviteter.

Det finnes ingen behandling og etter hvert vil sykdommen forverres. I noen tilfeller kan medisiner gitt ved Alzheimers være nyttig, men her vil fastlegen følge opp pasienten nøye.

Tidlig stadium av demens

I starten av sykdomsforløpet vil de aller fleste klare å leve et normalt liv, særlig dersom personen er rammet av Alzheimers. Det er viktig at diagnosen stilles tidlig, slik at personen får muligheten til å bestemme over eget liv så lenge det lar seg gjøre.

For mange blir det aktuelt å tenke fremover og ta viktige beslutninger knyttet til økonomi og personlige forhold. De aller fleste velger å sette opp en fremtidsfullmakt, slik at de kan være trygge på at dine interesser blir ivaretatt.

Selv om vi gjerne skulle hatt en god helse og tatt vare på oss selv, er det mange sykdommer som kan gjøre det vanskelig for oss å ivareta egen økonomi og interesser i fremtiden. Med en fremtidsfullmakt velger du ut en person du stoler på, som skal sørge for å håndtere midlene og livet ditt etter dine ønsker.

Få hjelp til fremtidsfullmakt

En god fullmakt skal dekke alle behovene dine og i mange tilfeller blir det ikke nødvendig å oppnevne fremtidige verger når fremtidsfullmakten er på plass.

Du utpeker en fullmektig som skal være en støtteperson, men legger også egne føringer på hvilke avgjørelser denne personen skal kunne ta på dine vegne.

Trenger du en god fremtidsfullmakt som forebygger unødvendige konflikter og sikrer at interessene dine blir ivaretatt? Ta kontakt med oss i dag.