Gi bort arv mens man lever

Etter ethvert dødsfall følger det et mer eller mindre komplisert arveoppgjør. En avgjørende faktor for hvor komplisert et arveoppgjør blir, er hvor mange arvinger avdøde etterlater seg. Et arveoppgjør som omfatter få arvinger vil naturligvis ta kortere tid enn et arveoppgjør som omfatter mange arvinger.

Det er imidlertid ikke slik at du er nødt til å vente til etter din død for å gi bort arv. Teoretisk sett så kan du gjøre det mens du fremdeles er i live, men da er det viktig å passe på at du opererer i tråd med bestemmelsene som kommer frem av arveloven. 

Når du gir bort noe av formuen din, er det viktig å skille mellom hvorvidt det som gis bort er arv eller om det «bare» er en gave. Disse begrepene behandles nemlig på forskjellige måter av arveloven. 

I denne artikkelen skal vi gå nærmere inn på det å gi bort arv mens du fremdeles lever i beste velgående. Har man lov til det, og hvordan kan man i så fall organisere det?

Ny arvelov har gjort regelverket enklere

Det er altså innafor å gi bort arv mens man enda lever, men dette har i mange år vært et minefelt. For hvilke regler har man egentlig å forholde seg til i forbindelse med dette? 

1. januar 2021 trådte det imidlertid en ny revidert utgave av arveloven i kraft. Dette omtales ofte som «den nye arveloven», og den inneholdt blant annet en enklere forklaring på reglene som gjelder dersom noen ønsker å gi bort arv mens de fremdeles er i live.

Det er mulig å gi bort arv mens man lever

I arveloven finner man mye praktisk informasjon om hvordan man skal forholde seg til et arveoppgjør, enten det er nært forestående eller noe du kun skimter et sted langt ute i horisonten.

Arveloven inneholder ikke bare informasjon om hvor mye hver enkelt av arvelaters arving kan vente å få etter arvelaters bortgang. Dette er en lov som generelt sett inneholder informasjon du bør ha i bakhodet uansett hvor i prosessen du befinner deg.

Er du en av dem som lurer på om det faktisk er lov å gi bort arv mens man lever eller ikke? Dette er blant spørsmålene som arveloven er i stand til å gi deg et godt svar på. 

Men for å gjøre en lang historie kort: Det er mulig å gi bort arv mens man lever, og det foreligger heller ingen begrensninger i forbindelse med dette.

Er det forskudd på arv eller en gave?

Det første du som arvelater må ta stilling til når du vurderer å gi bort en del av formuen din, er om du gir det til vedkommende som en gave eller om det faktisk er forskudd på arv. 

Til tross for dagens reviderte versjon av arveloven, så er det å gi forskudd på arv litt mer komplisert enn det å gi en gave. Om arvelater har valgt å gi en gave til noen de kjenner i forkant av sin død, så skal ikke dette tas hensyn til i arveoppgjøret. 

Å gi forskudd på arv er derimot noe helt annet. I arveloven vil du kunne lese om dette under paragrafene som omhandler avkorting av arv, men det forutsetter at ytelsen arvelater har gitt bort faktisk er et forskudd på arven.

De involverte partene kan ombestemme seg

Både arvelater og mottaker skal være klar over at den aktuelle ytelsen er et forskudd på arv, eller at det ikke er det. Avtalen bør komme frem av et skriftlig dokument, som inneholder de involverte partene sine underskrifter, siden begge parter er nødt til å samtykke til det. 

Det fungerer imidlertid slik at både arvelater og den som mottar ytelsen kan ombestemme seg når som helst.

Mottakeren kan bestemme seg for å takke nei til arvelaters tilbud på bakgrunn av betingelsen som foreligger, og heller vente til den dagen arven faktisk skal deles. I praksis vil forskudd på arv føre til at vedkommende får utbetalt mindre enn de resterende arvingene etter arvelaters bortgang. 

På lik linje som mottakeren har arvelater også muligheten til å ombestemme seg når det gjelder betingelsen. Eksempelvis om arvelater har gitt mottaker et tilbud om ytelse forutsatt at arven til vedkommende avkortes, for så å ombestemme seg angående betingelsen på et senere tidspunkt.

Gaver kan ikke bryte med pliktdelsarven

Som arvelater står du i praksis fritt til å gi gaver til hvem du vil mens du fremdeles lever, men det er viktig at verdien av disse gavene ikke bryter med pliktdelsarven. Dette er den delen av formuen din som legalarvingene og en eventuell gjenlevende ektefelle har krav på etter sin død:

• Legalarvinger har rett på totalt 2/3 av formuen din (arvelovens § 29)
• Om arvelater er gift på dødsfallstidspunktet har gjenlevende ektefelle krav på 1/4 av formuen (arvelovens § 6)

Foruten disse kravene står arvelater i praksis fritt til å fordele formuen vedkommende etterlater seg på den måten som man vil. Dette kan gjøres både før og etter at arvelater har gått bort, men et arveoppgjør i etterkant av et dødsfall forutsetter at arvelater har skrevet et testament. 

Arvelater kan også velge å fordele arven sin før de trer til side, men tidspunktet spiller liten rolle i forbindelse med om arveoppgjøret reguleres av arveloven eller ikke. Gavene kan ikke bryte med pliktdelsarven under noen av de mulige omstendighetene.

Det finnes noen unntak for regelen

Selv om man generelt sett står fritt til å forvalte formuen sin på den måten man vil mens man lever, så finnes det noen unntak. Eksempelvis om arvelater sitter i et uskiftet bo.

Dersom arvelater sitter i et uskiftet bo, så kan ikke arvelater bare gi boet bort sånn helt uten videre. For et uskiftet bo er en del av et annet arveoppgjør (ofte etter arvelaters partner), som arvelater har fått tillatelse til å oppholde seg i, og det betyr at det er andre mennesker involvert i prosessen. 

Så dersom arvelater ønsker å gi bort boligen som forskudd på arv, så er arvelater avhengig av å innhente tillatelse fra de andre arvingene som partneren deres har etterlatt seg. Det å gi bort arv mens man lever er altså ikke noe man alltid kan gjøre på egen hånd!