Frontallapp demens

Frontallappdemens er en form for demens som vanligvis rammer personer mellom 50 og 70 år.

Personer med sykdommen vil tidlig oppleve endringer i språk, personlighet og atferd. Tilstanden rammer panne- og tinninglappene som befinner seg fremst i hjernen. Den kalles også for frontotemporal demens.

Denne formen for demens er ikke like vanlig som Alzheimers eller vaskulær demens. Frontallappdemens utgjør kun fem til ti prosent av demenstilfellene i Norge. Symptomene skiller seg ut og forverres raskere enn ved Alzheimers.

I denne artikkelens skal vi se nærmere på hva frontallappdemens er, hvilke symptomer som er knyttet til sykdommen og tips til hvordan pårørende skal håndtere situasjoner og møter med den syke.

Årsak til frontallappdemens

Frontallappdemens oppstår når nervecellene i tinninglappene og pannelappene blir skadet eller dør. Vi vet ikke hvorfor dette skjer. I de aller fleste tilfeller vil årsaken være ukjent. Rundt 30 til 40 av tilfellene kan skyldes mutasjoner i arveegenskapene. Det finnes også mange nevrodegenerative sykdommer som kan føre til frontallappdemens.

Det finnes ingen behandling som kan kurere eller dempe symptomene til sykdommen. Her er det viktig med god oppfølging av fastleggingen og tilrettelegging gjennom miljøbehandling. Pasienter med frontallappdemens har behov for meningsfulle aktiviteter og gode rutiner. De trenger derimot også trygghet og omsorg.

Frontallappdemens påvirker først og fremst personlighet og atferd. Typiske symptomer på demens kommer senere i sykdomsforløpet. I starten vil den syke ha en svekket innsikt i egen situasjon. Den syke kan ha vansker med å sette seg inn i følelsene og situasjonene til andre. Det skaper ofte problemer og konflikter i familien.

Vi vet lite om hvorfor skadene som fører til frontallappdemens oppstår. Sykdomsforløpet kan være svært varierende. Vanligvis er den forventede levealderen et sted mellom syv og ti år, men noen har et betraktelig lengre sykdomsforløp.

Symptomer på frontallappdemens

Hukommelsen er det som skiller frontallappdemens fra andre demenstilstander. I starten vil den berørte ha en noenlunde normal hukommelse, selv om den kan reduseres med tiden. Som regel vil ikke personen ha problemer med å passe tiden eller orientere seg om steder.

I begynnelsen vil symptomene først og fremst være knyttet til språk, personlighet og atferd. Redusert oppmerksomhet er vanlig, og mange blir lett distraherte. De fleste vil også vise en likegyldighet overfor venner og familie, særlig gjennom sosiale sammenkomster.

De fleste vil også bli lettere irriterte og oppleve depresjon, isolering, økt sinne og initiativløshet. Dette går på endringer i atferd, men også språket blir endret. Mange tyr til upassende språkbruk og mister flyten. Spise-, røyke- og alkoholvaner endrer seg, og det blir vanskeligere å løse problemer.

Personer med frontallappdemens har ikke innsikt i egen sykdom. Mange pasienter fornekter symptomer og mener at pårørende eller andre er skylden til problemene. Vi har flere forskjellige frontallappdemens-sykdommer. Det er ikke lett å skille dem fra hverandre ut fra symptomene.

Pårørende og deres rolle

Som pårørende vil det alltid være vanskelig når en av de nærmeste rammes av demens. Frontallappdemens kan være svært utfordrende og belastende, grunnet endringer i språk og atferd. Det er viktig at pårørende får god og tilstrekkelig informasjon om sykdommen, gjerne gjennom veiledere og spesialister i kommunen.

Med veiledning i ryggen, vil pårørende vite hvordan de skal håndtere den syke, og hvordan de skal kommunisere i møter og samvær. Alle kommuner og spesialisthelsetjenester i Norge skal kunne tilby denne tjenesten. Dette kan være veiledning gjennom fagpersoner, demenskoordinator eller en utredningsenhet på sykehuset.

Det kan være godt å snakke med andre som går gjennom en lignende situasjon. Nasjonalforeningen for folkehelse tilbyr slike samtaler og støtte. Det er viktig å være klar over at ethvert sykdomstilfelle vil være ulikt. Du må tilpasse deg etter personen det gjelder.

I dialog med den syke bør du bruke enkle setninger og ikke gi flere beskjeder om gangen. Øyekontakt er viktig, og helst skal du gi konkrete føringer på det som må gjøres av aktiviteter. Ikke gi flere valgmuligheter. Dersom du blir utsatt for uakseptabel oppførsel, kan du sette grenser på en bestemt måte. Det lønner seg ofte å appellere til fornuften fremfor følelser.

Diagnostisering av frontallappdemens

Dersom du er bekymret for deg selv eller noen du kjenner, er det viktig å ta kontakt med fastlege. Frontallappdemens er en alvorlig demenstilstand, og her vil den berørte ha behov for systematisk oppfølging av både helsetjenester og fastlege. En tidlig diagnose er å foretrekke, slik at pasienten får planlagt fremtiden.

Etter diagnosen er stilt, og dersom pasienten er i et tidlig stadium, anbefales det å sette opp en fremtidsfullmakt. Dette er et dokument som legger føringer for hvordan pasientens eiendeler, eiendom og økonomi skal forvaltes i årene som kommer.

Personen med frontallappdemens får muligheten til å utnevne en fullmektig, som skal stå ansvarlig for å utføre oppgaver knyttet til personens interesser og økonomiske forhold. Her er det den berørte selv som bestemmer hva som kan bli gjort på deres vegne.

Med en fremtidsfullmakt er du sikret å få den medisinske behandlingen du selv ønsker. Du kan være trygg på at dine interesser blir ivaretatt i fremtiden. Det lønner seg å få hjelp til innholdet, slik at dokumentet regnes som gyldig.

Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat, dersom du trenger hjelp eller rådgivning. Din Framtidsfullmakt hjelper deg med å ta fremtiden din i egne hender!