Forfordeling av arv

Når en person dør, er det ikke slik at kapittelet lukkes og låses automatisk for aldri å bli åpnet igjen. I stedet venter det en prosess med potensial til å strekke seg over lang tid. Denne prosessen kjenner de fleste av oss som arveoppgjør. 

Om arvelater ønsker å ha en finger med i spillet når det gjelder hvordan arven etter dem skal fordeles, er det viktig at de reflekterer over og gjør noe med det i forkant av dødsfallet finner sted. Aller helst i god tid, da det kreves at arvelater er ved sine fulle fem når dette gjøres.

I forbindelse med dette kan arvelater velge mellom to alternativer. Enten kan de skrive et testament som skal leses opp for arvingene deres etter at de har trådt til side, eller så kan arvelater ta saken i egne hender og fordele arven sin før dødsfallet finner sted.  

Som arvelater har du også muligheten til å forfordele arven du kommer til å etterlate deg. Dette er et konsept som mange har stilt spørsmålstegn ved i årenes løp. Derfor skal vi se nærmere på dette temaet i denne artikkelen.

Arveloven gjelder først etter arvelaters bortgang

Det er først etter arvelaters bortgang at Arveloven kommer inn i bildet. I praksis betyr det at arvelater ikke trenger å tenke på hvordan de håndterer pengene sine av hensyn til et fremtidig arveoppgjør. Om arvelater ikke vil, så trenger ikke arvelater å ofre det en tanke i det hele tatt.

I noen tilfeller etterlater arvelater arvinger. Hvilke arvinger det er, vil variere med utgangspunkt i forholdet den aktuelle arvingen hadde med arvelater. Arvelaters barn kalles gjerne legalarving, slektsarving eller livsarving. Vi vil imidlertid benytte begrepet legalarving.

Ifølge Arveloven har arvelaters legalarvinger arverett på totalt 2/3 av arvelaters formue. Denne andelen skal altså fordeles på eventuelle barn som arvelater etterlater seg.

Det er også mange som er etablert på dødsfallstidspunktet, enten de er gift eller samboer med noen, og disse ivaretas også av Arveloven. Såfremt de oppfyller kravene som stilles til personer i slike roller, så har de krav på 1/4 av arvelaters formue.

Man kan gi mer til en legalarving enn en annen

Forfordeling av arv er et begrep som har blitt diskutert opp og ned i mente. Årsaken til det er at veldig mange lurer på om det er lov å gi mer til en legalarving enn en annen?

Per dags dato finnes det ikke noe regelverk som sier at det ikke er lov, så dette er faktisk lovlig. En viktig forutsetning er imidlertid at arvelater fremdeles er i live på tidspunktet forfordelingen skjer. 

Om en arvelater har mange legalarvinger, så kan det være mange grunner til at en arvelater ønsker å gi mer til den ene av legalarvingene sine. Eksempelvis kan arvelater være klar over at den aktuelle legalarvingen sliter mer økonomisk enn de andre.

Forfordeling av arv er heller ikke uvanlig dersom arvelater har registrert at den ene legalarvingen har utvist en betydelig større interesse for en spesifikk eiendom eller en annen verdifull gjenstand. Da er arvelater i sin fulle rett til å overføre det aktuelle objektet til den aktuelle legalarvingen sitt eie.

Viktig å skille mellom gave og forskudd på arv

Men når det er sagt, så kan forfordeling av arv man fort havne i en slags gråsone i forbindelse med dette. I Arveloven skilles det nemlig mellom gave og forskudd på arv. Mens det ikke tas hensyn til gaver som har blitt gitt i arvelaters levetid, så bør forskudd på arv alltid være godt dokumentert.

Arveloven omtaler forskudd på arv som avkorting på arv. I praksis betyr det at dersom det gis et forskudd på arv, så skal denne delen trekkes fra vedkommende arveandel når det faktiske arveoppgjøret finner sted etter arvelaters bortgang.

Det er viktig å skille mellom gave og forskudd på arv, men ikke bare med hensyn til det fremtidige arveoppgjøret. Om arvelater gir et forskudd på arv til en av sine arvinger, så er det viktig at den aktuelle arvingen er klar over at det faktisk er snakk om forskudd på arven.

Både arvelater og den aktuelle arvingen står i tillegg fritt til å trekke seg fra avtalen under forhandlingsprosessen. Den aktuelle arvingen kan avslå tilbudet fra arvelater, mens arvelater har muligheten til å ombestemme seg og kalle det for en gave i stedet.

Forfordeling av arv kan føre til konflikter innad i familien

Som nevnt er det veldig viktig at forfordeling av arv er godt dokumentert. I enkelte tilfeller er dette noe de andre arvingene ikke blir gjort kjent med før resten av arven skal gjøres opp, og det er noe som fort kan føre til konflikter innad i familien.

Penger har alltid vært en av de faktorene som fører til flest konflikter, både i forbindelse med arveoppgjør og på generell basis. I slike tilfeller vil det derfor være svært fordelaktig å praktisere det velkjente ordtaket som sier at «ærlighet varer lengst».

Enkelte velger kanskje å nedprioritere dokumentasjonen av forfordeling av arv, fordi de tror at det er vanskelig å utforme slike dokumenter. Men det er egentlig ikke vanskelig i det hele tatt. Faktisk så finnes det ikke noen formkrav for dokumenter vedrørende forfordeling av arv!

Det er arvelater som bestemmer hva de vil gjøre

Arveloven er til for å ivareta interessene til arvelaters arvinger på en god måte. Denne loven vil for eksempel fortelle deg om pliktarven, som er et begrep som brukes om arveandelen som arvelaters arvinger har juridisk rett på.

Som nevnt utgjør denne arveandelen 2/3 av formuen for arvelaters legalarvinger og 1/4 av formuen for arvelaters eventuelle gjenlevende ektefelle. Deretter sitter man igjen med 1/3 som arvelater kan disponere slik som de vil, og i praksis kan også dette tilfalle en av legalarvingene, om arvelater vil det.

Men det er ingen selvfølge at arvelaters arvinger arver så mye uansett. Selv om noe annet veldig sjelden er tilfellet, så finnes det faktisk måter som arvelater kan omgå Arveloven på helt lovlig vis. Eksempelvis så kan arvelater bruke opp pengene sine før de dør, slik at det ikke er noe igjen å arve.

Det er altså ingen selvfølge at noen av arvelaters arvinger arver noe når arvelater går bort. En annen forutsetning for at det skal være noe igjen å arve, er at arvelater må ha vært i en økonomisk situasjon som har gjort det mulig å opparbeide seg en formue, for det er heller ingen selvfølge nå til dags!