Fordeling av arv
Fordeling av arv kan være en komplisert prosess. Det er ikke uten grunn at mange hyrer inn en advokat som kan bistå i oppgjøret.
Uengiheter rundt fordelingen av formuen til avdøde kan ofte føre til langvarige konflikter. Dette gjelder spesielt søsken imellom, men også mellom gjenlevende barn og steforeldre.
Med grunnleggende kunnskap om fordeling av arv, kan man få en bedre forståelse for arveoppgjøret. Dette kan også bidra til færre konflikter. La oss se nærmere på de viktigste reglene rundt fordeling av arv!
Fordeling av arv mellom ektefelle og barn
Så lenge den avdøde ikke har skrevet et testament, vil formuen fordeles i tråd med arvelovens regler. Hvis arvelater ikke hadde en gjenlevende samboer med arverett eller ektefelle, vil barna i utgangspunktet dele arven likt.
Dersom formuen til avdøde er på 4 millioner kroner, vil du og dine tre søsken arve 1 million kroner hver. Unntaket er dersom én eller flere av dere tidligere har mottatt forskudd på arv. Dette vil da trekkes fra i arveoppgjøret.
Etterlater avdøde seg en ektefelle eller samboer med arverett, vil fordeling av arv forløpe annerledes. Ektefellen eller samboeren vil da ha rett på ¼ av avdødes formue, eller minst fire ganger statens grunnbeløp. Resterende arv vil deretter fordeles på avdødes livsarvinger, om det er mer igjen.
Arv etter testament
Det finnes også tilfeller der den avdøde har etterlatt seg et testament. Dette vil kunne påvirke fordeling av arv. Pliktdelsarven tilsvarer 2/3 av den totale formuen. Disse pengene skal gå til arvingene. Den øvrige 1/3 kan imidlertid testamenteres bort etter avdødes gitte ønske.
Arvelater har stått fritt til å bestemme over den ene tredjedelen av formuen. Den kan for eksempel gis til en nabo eller et veldedig formål, eller til ett av barna. I prinsippet kan altså arven fordeles ulikt mellom to livsarvinger (barn). Den ene kan få 2/3, mens den andre kun får 1/3 av formuen.
Arvelater kan også velge å begrense pliktdelsarven til 15G per barn, og testamentere bort resten. 15G tilsvarer i 2021 litt over 1,5 millioner kroner. Dette kan påvirke fordeling av arv betydelig, spesielt om det er snakk om en stor formue.
Fordeling av arv før død
En arvelater kan også velge å gi forskudd på arv mens han eller hun enda lever. Hvis arvelater gir ett av barna sine 1 million kroner i forskudd på arv, vil dette trekkes fra under arveoppgjøret. Det aktuelle barnet vil altså arve tilsvarende mindre enn øvrige livsarvinger.
Det er viktig å skille tydelig mellom gave og arveforskudd, for å sikre at fordeling av arv går riktig for seg. Dersom det er meningen at pengene barnet får skal trekkes fra under arveoppgjøret, må dette spesifiseres skriftlig. Hvis ikke teller det i prinsippet som en gave, noe som kan føre til skjevfordeling.
Arvelater står nemlig fritt til å dele ut gaver mens han eller hun enda lever. Disse gavene blir ikke trukket fra under arveoppgjøret.
Forskudd på arv med fremtidsfullmakt
Mange velger å skrive en fremtidsfullmakt. Dette er en fullmakt arvelater gir til ektefelle eller andre, slik at fullmektigen kan håndtere forskudd på arv på sine vegne. Dette kan være aktuelt dersom man i fremtiden skulle rammes av demens eller annen invalidiserende sykdom.
Som arvelater kan du for eksempel miste råderetten over dine egne penger hvis du blir dement eller havner i koma. Dette kan føre til at barna ikke får mulighet til å få forskudd på arv. Dersom du ønsker at barna skal ha mulighet til dette om du blir dement, er en fremtidsfullmakt fin å ha.
Uten fremtidsfullmakt vil nemlig Fylkesmannen bestemme hvem som skal være vergen din. Den offentlige vergen vil som regel ikke godta forskudd på arv, og pengene vil være dine helt til du dør. Mange ønsker imidlertid å gi pengene til barna når de likevel ikke har bruk for dem selv.
Du kan velge at ektefellen eller noen andre du stoler på skal være fullmektigen din. Dermed kan den fullmektige betale ut forskudd på arv til barna dine, på dine vegne.
Slik får du en fremtidsfullmakt
Fordeling av arv kan være en nokså komplisert prosess. Mange faktorer spiller inn når arven skal fordeles. Har for eksempel en av livsarvingene fått forskudd på arven, vil dette trekkes fra vedkommendes arv under arveoppgjøret.
Som arvelater kan du med fordel lage en fremtidsfullmakt. Dersom du skulle miste råderett over økonomien din, kan din valgte verge ta hånd om forskuddsarv på dine vegne. Er du usikker på hvordan du lager en fremtidsfullmakt? Da finnes det hjelp å få.
Noen velger å få hjelp av en advokat, men dette kan koste mange tusen kroner. Din Framtidsfullmakt kan gjøre den samme jobben, bare til en litt mer budsjettvennlig pris.
Bestill din fremtidsfullmakt i dag, og få en tryggere økonomisk fremtid!