Fordeling av arv mellom søsken

Etter et dødsfall venter det en følelsesladd prosess. Å miste noen man er glad i er vanskelig, og man har hver sin måte å takle det på. Noen mennesker lar tårene strømme fritt uansett når på dagen de trenger det, mens andre velger å holde de vonde følelsene inni seg. De kan også være søster og bror.

Om avdøde etterlater seg mer enn ett barn, så har de en sentral rolle i fordelingen av arven etter avdøde. Denne prosessen omtales ofte som arveoppgjøret. Men når det er sagt, så er det noe som forekommer etter ethvert dødsfall uansett om avdøde har barn eller ikke.  

Det finnes mange begreper man kan bruke til å omtale avdødes barn i forbindelse med et arveoppgjør. Mens fagfolk gjerne kaller det legalarvinger, så er det heller ikke uvanlig å høre begrep som slektsarvinger. Men sistnevnte er nok mest vanlig på folkemunne og i dagligtalen.

Denne artikkelen er for deg som ønsker mer informasjon om hvordan fordeling av arv mellom søsken fungerer. Fordelingen utspiller seg på forskjellige måter, og det er utgangspunktet for den aktuelle situasjonen som er avgjørende i forbindelse med dette.

Testament vs. ingen testament

Hvordan arven fordeles vil som nevnt variere, med utgangspunkt i arveoppgjørets utgangspunkt. Eksempelvis om den avdøde har etterlatt seg et testament eller ikke.

Et testament er et resultat av at avdøde i forkant av sin bortgang har reflektert over hvem de ønsker skal overta eiendeler og andre verdien når de selv har forlatt denne verdenen. Dette skal formuleres skriftlig dokument og må oppfylle en liste med spesifikke formkrav for at det skal regnes som gyldig. 

Det er imidlertid ikke slik at man er nødt til å skrive et testament. I noen tilfeller kan dette dessuten være svært vanskelig, siden livet er veldig uforutsigbart og døden kan komme uanmeldt. 

Om avdøde ikke har etterlatt seg noe testament, så vil arveoppgjøret ta utgangspunkt i Arveloven når arven skal fordeles mellom avdødes arvinger.

Dette har legalarvinger krav på

Om man tar utgangspunkt i det som står skrevet i Arveloven, så har avdødes legalarvinger (eller slektsarvinger) krav på en like stor del. 

I Arveloven kommer det frem at legalarvingene har krav på 2/3 av avdødes formue. Denne andelen skal deles mellom antall legalarvinger.

I praksis betyr det at om avdøde etterlater seg få legalarvinger, så vil hver enkelt sin arvesum være større enn den vil være i de tilfeller hvor avdøde har mange legalarvinger.

Andeler av formuen som ikke tilfaller legalarvinger

Det er ikke bare avdødes legalarvinger som ivaretas i Arveloven. Om avdøde var gift på tidspunktet når vedkommende døde, så vil også den avdødes gjenlevende ektefelle tilgodeses av Arveloven. Ifølge loven har gjenlevende ektefelle krav på 1/4 av avdødes formue.

Når både legalarvingens og gjenlevende ektefelles andeler er fordelt, så er det 1/3 av avdødes formue som gjenstår. Denne andelen kan variere i større eller mindre grad med utgangspunkt i hvor stor avdødes generelle formue er, og denne står avdøde fritt til å fordele slik som vedkommende vil.

Om avdøde ønsker å ha noe de skulle sagt i forbindelse med hvordan den siste 1/3 av formuen fordeles, så må avdøde formidle dette gjennom et skriftlig og gyldig testament. Dette dokumentet leses opp etter testators død i forbindelse med arveoppgjøret som følger i etterkant av dødsfallet.

Arvelater trenger ikke å tilgodese noen av legalarvingene

Selv om man juridisk sett har rolle som legalarving, så er det ikke noen selvfølge at man kommer til å arve noe i det hele tatt. Det kan være både på grunn av arvelaters økonomiske situasjon eller andre grunner, så det er ingen god idé å basere seg på at man vil arve penger som legalarving.

For det er ikke alltid det er slik. Arv forutsetter at det er noe igjen å arve etter arvelaters død, og det er ikke alltid det er det. I dagens samfunn lever ganske mange fra lønn til lønn og fra hånd til munn, og om det var tilfellet for arvelater, så er det ikke sikkert at vedkommende har etterlatt seg noe. 

I tillegg fungerer det slik at arvelater har full rådighet over formuen sin så lenge de lever. Det betyr at vedkommende i praksis står fritt til å bruke opp pengene sine og gi bort det de eier i forkant av sin død, om de ikke ønsker at legalarvingene deres skal få noe som helst. 

Men når det er sagt, så er det ikke så ofte at en slik situasjon utspiller seg. Om det ikke skulle være noe å arve, så er det som regel det at mange har begrenset tilgang på penger i levende live som er årsaken til det.

Arvelater kan gi mer til en av legalarvingene

På samme måte kan arvelater bestemme seg for å gi mer til en av legalarvingene. Dette er noe som kan føre til konflikt i forbindelse med arveoppgjøret, men arvelater har retten på sin side til å foreta en slik bestemmelse.

Verken i teori eller praksis vil imidlertid dette gå på bekostning av de andre legalarvingene sin arverett. Så fremt det er noe å arve, så vil de andre legalarvingene få det de har rett på uansett.

Om arvelater skulle bestemme seg for å tilgodese en av legalarvingene med mer enn de resterende legalarvingene, så vil denne andelen komme av den 1/3 som arvelater står fritt til å fordele som de ønsker selv.

Det kan være mange grunner til at arvelater ønsker å gi mer til en av legelarvingene. Eksempelvis at arvelater er klar over at legalarvingen befinner seg i en mer presset økonomisk situasjon enn de andre, eller at arvelater har hatt et bedre forhold til den aktuelle legalarvingen enn de andre.

Fordeling av arv der en av legalarvingene er død

For mange er det en selvfølge at barna skal overleve foreldrene sine, men heller ikke det er en selvfølge nå til dags. Men hvilke konsekvenser får det for arveoppgjøret, dersom en av avdødes 5 legalarvinger allerede er død?

I så fall vil den avdøde legalarvingens arveandel tilfalle legalarvingens egne legalarvinger. Eksempelvis så skal den avdøde legalarvingens arveandel fordeles på 3 om vedkommende etterlot seg 3 barn.

Dersom den avdøde legalarvingen ikke har egne legalarvinger, så vil det ikke være noen på den slektsgrensen til å få den aktuelle arveandelen. Om det er tilfellet, så vil den totale arveandelen fordeles på 4 legalarvinger i stedet for 5.