Fordeling av arv før død

Det er vanlig å tro at «arv» og «død» er to begreper som går hånd i hånd, og at det ene er en forutsetning av det andre. Men i praksis er det nødvendigvis ikke slik det fungerer.

En person kan også velge å ta saken i egne hender og ta på seg ansvaret for å fordele arven før man faktisk har dødd. Dette kan være svært fordelaktig, men det er viktig at du har klart for deg hvilke regler som gjelder og hvilke som ikke gjør det.

Denne artikkelen er for deg som synes det er helt i orden å snakke om den dagen du ikke er her lenger. Om du sitter og vurderer tanken på å fordele arven etter deg selv før døden inntreffer, så er dette en artikkel som vil være til stor hjelp for deg og kanskje andre i din situasjon!

Livsdisposisjoner vs. Dødsdisposisjoner

Det er vanlig å dele arvefordeling i to hovedtyper, og disse kalles livsdisposisjoner og dødsdisposisjoner. Forskjellen mellom hovedtypene ligger litt i selve begrepet, og det kan vi se allerede i begynnelsen av dem («livs-» vs. «døds-»).

Livsdisposisjoner er den typen arvefordeling som finner sted før arvelater faktisk dør. Det er altså arvelater selv som står for denne fordelingen. Siden arvelater er i live på det aktuelle tidspunktet, så reguleres ikke disse disposisjonene av arveloven.

Dødsdisposisjoner er dermed det motsatte av livsdisposisjoner, for dette er arvefordeling som skjer etter at arvelater har gått bort. Det vil si at disse disposisjonene reguleres av arveloven, og dermed forutsetter disse disposisjonene at arvelater har etterlatt seg et testament til å ta utgangspunkt i.

Det er imidlertid ikke sikkert at alle har hørt om disse begrepene, da det finnes andre definisjoner på livsdisposisjoner og dødsdisposisjoner. Førstnevnte kan omtales som fordeling av arv før sin død, mens sistnevnte rett og slett handler om den tradisjonelle prosessen som arveoppgjøret utgjør.

Arveloven gjelder først når dødsfallet er et faktum

I forbindelse med arveoppgjør og arv generelt, er det ikke uvanlig at man hører om som «arveloven». Dette er et regelverk som gjelder når arven etter en avdød person skal gjøres opp, og hensikten med regelverket er å ivareta de etterlattes rett til arv på en best mulig måte.

Man skulle tro at folk flest er mest opptatt av å sørge når noen man bryr seg om akkurat har gått bort, men det er ikke alltid tilfellet. Faktisk er arv et svært betent tema som har ført til mange familiekonflikter siden tidenes morgen.

Derfor er det svært praktisk at det finnes en arvelov. Der står det nemlig svart på hvitt hvilke regler og reguleringer som gjelder i forbindelse med dette. Dette er sjelden nok til å unngå familiekonflikter, men det er i hvert fall et god verktøy for å unngå at det skal gå veldig galt.

Men når det er sagt, så er det slik at arveloven kun gjelder når dødsfallet er et faktum. Arveloven er med andre ord ikke et regelverk du henvise til i forkant av et dødsfall, for det er først etter at arvelater faktisk har trådt til side at arveloven trer i kraft.

Arvelater har full råderett frem til sin død

Som nevnt gjelder arveloven først når dødsfallet er et faktum. Arvelater har med andre ord full råderett over formuen sin frem til sin død. I praksis betyr det at arvelater står fritt til å gjøre akkurat det de vil med formuen sin mens de fremdeles er i livet.

Om du lever i beste velgående trenger du altså ikke å bekymre deg for hvor stor andel av formuen din som utgjør den såkalte pliktarven eller hvem det er som kommer til å ende opp med mest penger etter at arveoppgjøret er ferdig. 

Selv om det sies at arvelater kun har full råderett frem til sin død, så kan arvelater faktisk ha en finger med i spillet etter at dødsfallet har funnet sted også. Eksempelvis så kan arvelater skrive sitt eget testament, men det forutsetter at arvelater oppfyller kravene som foreligger for utforming av dette.

Om arvelater derimot ikke har etterlatt seg et testament, så vil formuen og arveoppgjøret i sin helhet reguleres etter det som står skrevet i arveloven. Arvelaters formue vil fordeles mellom arvelaters arvinger, og hvis det ikke skulle være noen, så er det den norske stat som arver arvelater. 

Det vil være fordelaktig å fordele arven før man dør

Den viktigste forutsetningen for et arveoppgjør, er at arvelater har noe som de etterlatte arvingene kan arve. Det kan være flere grunner til at det ikke er tilfellet.

Arvelater kan for eksempel ha befunnet seg i en såpass presset økonomisk situasjon at det ikke var rom for å legge seg opp noen sparepenger. Det er også mulig at arvelater har hatt så mye gjeld på boligen sin at når gjelden er gjort opp, så er det minimalt igjen som arvingene kan arve.

Men situasjonen kan også være helt annerledes. Kanskje har penger aldri vært et problem for arvelater, og de var en person som deres arvinger gikk til dersom de trengte litt hjelp. Særlig i en slik situasjon vil det være svært fordelaktig å fordele arven før man dør.

For noen kan det naturligvis være ganske deprimerende å skulle tenke på at det kommer en tid hvor man selv ikke skal være til stede mer. Det er mange som har vanskeligheter, men det er den beste måten å gjøre det på, fordi arvefordelingen da ikke reguleres av ordlyden i arveloven.

Arvelater kan velge den gylne middelvei

Om arvelater er en person som trives i sine spanderbukser, så kan det være at vedkommende velger å gå for den gylne middelvei. I så fall kan det hende at fordelingen av arv skjer gjennom å gi de man bryr seg om gaver og kanskje til og med forskudd på arven, om det er noen som skulle trenge det.

Ved denne fremgangsmåten er det imidlertid viktig å skille mellom hva som er hva. Ærlighet varer alltid lengst, samt at dette er noe som behandles på forskjellige måter i arveloven.

Gaver i arveloven

Om arvelater ønsker å gi gaver til folk, så står arvelater helt fritt til å gjøre dette. For arveloven spiller det ingen rolle hvem som mottar de aktuelle gavene. 

Det skal ikke tas hensyn til eventuelle gaver som arvelater har gitt til folk den dagen arven skal gjøres opp. 

Forskudd på arv

Det kan også hende at arvelater har en legalarving (eller annen arving) som befinner seg i en presset situasjon som påvirker vedkommendes situasjon økonomisk. Da kan arvelater velge å tilby legalarvingen sin hjelp gjennom et forskudd på arven.

Legelarvingen står fritt til å takke ja eller nei til dette tilbudet. Om vedkommende velger å benytte seg av tilbudet, er det viktig at dette blir godt dokumentert, siden det kan bidra til å minimere sjansen for at det oppstår en konflikt i etterkant.

Forskudd på arv baserer seg på at begge de involverte partene er klar over at det er snakk om et forskudd, og at dette eventuelt skal trekkes fra i det forestående arveoppgjøret.