Er demens arvelig?
Mange er redde for om de kommer til å bli demente og i så fall når det inntreffer. Det finnes mange ting som fører til at demens utvikler seg, som for eksempel rutiner, andre sykdommer, og i sjeldne tilfeller kan enkelte faktorer som er med på å utvikle demens, være arvelige.
I all hovedsak er demens ikke arvelig, og det er svært få former for demens som vi vet er knyttet til arvelighet. Det er likevel mange faktorer som spiller inn, og alder er den største av dem. Andre ting som usunnhet, da ment som for eksempel røyking, alkoholmisbruk, men også fedme og diabetes.
Leder man en sedimentær livsstil, preget av lite aktivitet og lite sosial interaksjon, kan man også stå i større fare for å få demens. Det er som sagt mange faktorer og forskningen er usikker på hvordan det henger sammen, men det finnes ytterligere informasjon på nett om hvilke faktorer som spiller inn.
Demens kan inntreffe de fleste, og det er mange årsaker og faktorer som kan påvirke dannelsen. Det finnes mange forskjellige former for og typer av demens, som alle har litt forskjellige årsaker og symptomer. Direkte arvelige former for demens er veldig sjeldne, men gener kan spille inn likevel.
Foreliggende sykdommer kan påvirke
Mange av disse faktorene er andre sykdommer, eller begrunnet andre sykdommer. Sykdommer som Parkinsons er sterkt knyttet til demens og dens utvikling. Det er også mange likheter og fellestrekk mellom mange hjertesykdommer og demens. Da for eksempel høyt blodtrykk eller diabetes.
Sykdommer og alt som berører blodtrykk, kolesterol og hjernen din vil kunne ha en påvirkning på hvordan demens utvikler seg, eller om det oppstår i det hele tatt. Hjerneslag fører ofte til demens, eller ofta da Alzheimer. Dette gjelder også inaktivitet og inntak av sukker og tobakk.
De aller fleste formene for demens kommer fra forskjellige foreliggende sykdommer eller symptomer man har fra før. Det er sjeldent at gener spiller noen rolle, ettersom det er svært få former for demens som kommer som en direkte følge av gener. Genene dine kan likevel spille en rolle.
Sårbarhetsgener
Det finnes en type gener som kalles for sårbarhetsgener. Disse kan påvirke hvorvidt du står i fare for å få Alzheimer, men det kommer sjeldent alene. Disse genene kan være misvisende og trenger ikke å føre til demens, selv om de disponerer deg for å få dem. Svært få med genet har fått demens.
Det er ofte sammenhengen av andre symptomer og sykdommer som fører til demens eller Alzheimer, og det samme gjelder med dette genet. Det er dermed ikke noe å være bekymret over, med mindre man allerede utreder demens og leter etter årsakene, eller har andre symptomer.
Man skal likevel ikke fraskrive gener helt, ettersom disse genene disponerer deg for sykdommen og kan, spesielt senere i livet, være avgjørende for demens. De fleste som har denne genvarianten ender ikke opp med demens, men for forskningens del er det fremdeles veldig interessant.
Alzheimers sykdom
Alzheimer er en form for demens nærmest alle har hørt om, og blir ofte til og med brukt som et synonym for det. Alzheimer preger mange, og pasientene trenger hjelp til mye. Plager som hukommelsessvikt, vansker med å snakke og å danne nye rutiner preger sykdommen.
Personer med Alzheimer opplever at sykdommen utvikler seg sakte og utviklingen kan deles opp i tre hoveddeler. Tidlig, moderat og alvorlig. Tidlig i forløpet kan de fleste leve som de pleier, men med litt hjelp. Det er i dette stadiet man ofte setter opp fremtidsfullmakt, før det blir for vanskelig.
I de senere stadiene må man være mer påpasselige, og gjerne ha fulltids hjelp. Spesielt når symptomene begynner å bli alvorlige og pasienten eventuelt mister evnen til å føre samtaler eller huske å for eksempel vaske seg eller ta medisinene sine. Det blir da aktuelt med fulltids pleie.