Digital demens: Hva i alle dager er det?
Du har sannsynligvis hørt om mange typer demens. Begrepet «digital demens» er imidlertid ukjent for de fleste. Som du kanskje har en anelse om allerede, skyldes denne formen for demens bruk av digitale medier. Men er det faktisk reelt?
Her ser vi nærmere på saken!
Hva er digital demens?
Digital demens er et begrep som har vært oppe til debatt de siste årene. Dette skyldes først og fremst boken med samme navn, som ble utgitt av hjerneforsker Manfred Spitzer i 2014. I boken ser nevrobiologen nærmere på effekten digitale medier har på menneskehjernen.
Ifølge Spitzer kan digitale medier skade hjernen vår, og gi oss det han kaller «digital demens». Hjerneforskeren har kommet frem til at både indre ro, konsentrasjonsevne og hukommelse påvirkes negativt. Boken gir innsikt i hvordan skjermbruken påvirker både barn og voksne.
Kan digital demens reverseres?
Skal vi tro Spitzer, kan man trene opp igjen hjernen og reparere skadene som forårsakes av skjermbruk. I boken får man innsikt i hvordan man gjør dette, og hva man kan gjøre for å motstå det digitale presset.
Forskeren trekker frem både sosiale medier, smarttelefoner, e-post, GPS-er, apper og andre ting som problematiske.
Er digital demens en reell utfordring?
Begrepet digital demens har blitt mye diskutert. Hjerneforskeren og nobelprisvinneren Edvard Moser avviste Spitzers forskning. Han har uttalt at digitale medier ikke gjør oss demente eller dumme.
Moser mener at budskapet i boken er sterkt overdramatisert, og tviler på forskningen. Det er med andre ord en del uenighet rundt temaet.
Ulike former for demens
Det er nok lurt å ta begrepet «digital demens» med en klype salt. Om digitale medier påvirker hukommelse og intelligens, er det neppe snakk om alvorlig demens. Det finnes mange etablerte former for demens, og digital demens er foreløpig ikke blant disse.
Blant demensformene som finnes, kan vi nevne vaskulær demens, Alzheimers, frontotemporal demens, demens med Lewy-legemer og Parkinson-demens.
Digital demens eller ei: Demens kan ramme alle
Demens er en sykdom som rammer bredt. Kun noen få varianter er assosiert med arvelighet. Samtidig finnes det mange årsaker til at man utvikler demens. Av den grunn er demens noe «alle» kan få. Blant dem som er 90 år eller eldre, har 48 % demens – ifølge FHI.
Med andre ord: Det kan være lurt å planlegge for fremtiden mens man enda er oppegående. Dette innebærer for eksempel å lage en fremtidsfullmakt. En fullmakt som dette lar deg bestemme hvem som skal ivareta dine interesser om du ikke klarer det selv.
Fullmakten kan blant annet tre i kraft dersom du får en demensdiagnose eller andre sykdommer som påvirker evnene dine. Du bestemmer selv hva fullmakten skal omfatte, og hva fullmektigen kan gjøre på dine vegne.
Motta hjelp til å skrive fremtidsfullmakten din
Enten du bekymrer deg for digital demens eller andre former for demens, kan du planlegge for egen fremtid. Om du ønsker en fremtidsfullmakt, men er usikker på hvordan den lages, hjelper vi deg gjerne!
Din Framtidsfullmakt har nødvendig kompetanse, og lager fullmakten for deg. Dette basert på dine ønsker – så klart.