Demens
Demens er en samlebetegnelse knyttet til sykdommer som forårsaker hukommelsessvikt. Det er viktig å kjenne til symptomene på demens, for å kunne lindre symptomer og gjøre seg forberedt til sykdomsforløpet og prognoser.
Forekomsten av demens i Norge blir stadig større. Dette er en sykdom som i hovedsak rammer eldre, og ettersom samfunnets eldre andel øker hvert år, øker også antallet demenstilfeller. Det finnes mange former for demens, med ulike sykdomsforløp.
Demens kan i noen grad knyttes til miljøfaktorer som høyt blodtrykk, fedme, alkoholmisbruk og røyking, men sykdommene kan også være arvelig. Aldring er likevel den største risikofaktoren, og risikoen blir høyere desto eldre vi blir.
Hvis du mistenker at noen du kjenner holder på å utvikle demens, er det viktig å kontakte legen. Det finnes ingen kur, men legemidler som kan lindre symptomer. Et mildt forløp gir også rom til å opprette framtidsfullmakt og verge før tilstanden forverres.
Hva er demens?
Demens er en samlebetegnelse på sykdommer i hjernen som skaper kognitiv svikt. Ordet demens virker skremmende på de fleste, men det finnes ulike grader av påvirkning. Vi deler demens inn i lett, moderat og alvorlig symptomer.
Sykdommer knyttet til demens kan forekomme i alle aldersgrupper, men er mest utbredt hos eldre. I Norge har vi rundt 80 000 til 100 000 personer med demens, og 97 % av disse er over 65 år. Demens rammer oftere kvinner enn menn.
Vi har ulike former for demens, og sykdommen kan utvikle seg gradvis avhengig av individuelle forskjeller og type sykdom. Det er vanskelig å stille en prognose, men avdekking av hvilken type demens det er snakk om, kan gi et klarere bilde av sykdomsforløpet.
Dersom du mistenker at en av dine nærmeste eller deg selv har symptomer på demens, er det viktig at du kontakter legen snarest. Undersøkelser kan avdekke andre grunner til hukommelsessvikt, som da eventuelt kan helbredes.
Demens årsak
Demens kan skyldes mange årsaker, men den mest vanlige årsaken er Alzheimers sykdom. Videre ser vi også at Lewy legeme-demens og vaskulær demens er vanlige typer i Norge. Sistnevnte kan ramme de med åreforkalkning, altså dårlig blodforsyning til hjernen.
Vi vet svært lite om hva som forårsaker demens, bortsett fra alder. Likevel er det noen risikoer som er knyttet til sykdommen: Blant annet røyking, overvekt, diabetes, fedme og høyt blodtrykk. I tillegg ser vi at arv er en risikofaktor for Alzheimers sykdommen.
Det finnes noen forebyggende tiltak en kan gjøre, men det er sikre tiltak som hindrer eller stopper demens. Hvis du har høyt blodtrykk, diabetes, hjerte- og karsykdommer, det viktig å følge opp behandling fra legen.
Et liv uten alkoholmisbruk og røyking, kombinert med et sunt kosthold og mosjon, kan forebygge blodpropp i hjernen, hvilket kan forebygge noen former for demens. Det viktigste er å følge opp med legen, og være klar over symptomene på sykdommen.
Demens symptomer
De aller fleste knytter demens til hukommelsestap og glemsomhet. Dette er også de første symptomene på sykdommen. Det starter gjerne med at den rammede får problemer med å huske mindre hendelser, som hva de skal i morgen og hva de gjorde i går.
Etter hvert vil den rammede oppleve en svekket orienteringsevne. Dette betyr at de har lettere for å gå seg vill, glemme hvor de er og oppleve forvirring. Til slutt får pasienten problemer med å gjennomføre hverdagslige ting.
En person med demens kan ha vansker med å gå på toalettet, tilberede måltider og kle på seg på egen hånd. I tillegg opplever mange at søvnmønsteret forandrer seg. Med tiden vil noen ha problemer med å huske familiemedlemmer, og noen opplever personlighetsendringer.
Det er ikke uvanlig at demente blir utagerende, irriterte og får vansker med å uttrykke hva de føler. Angst er også et vanlig symptom, da gjerne knyttet til mistanker om folk rundt seg. På pleiehjem kan demente tro at ansatte ønsker å skade dem eller stjele fra dem.
Demens typer
Det finnes mange sykdommer som kan føre til demens, da dette er en fellesbetegnelse på sykdommer som endrer adferd og fører til kognitiv svikt. Den mest utbredte varianten er Alzheimers, deretter vaskulær demens, Lewy legeme-demens og frontallappdemens.
Vaskulær demens er årsaken til 20 % av Norges demenstilfeller. Denne sykdommen kan skyldes en svekket blodtilførselen i hjernen, som følge av hjerneblødning eller blodpropp i hjernen. Sykdommen kan oppstå brått og medisiner blir brukt for å hindre ytterligere skader.
Lewy-legemer demens er ikke fult så vanlig, men utgjør 9 til 15 % av demenstilfeller. Her oppstår legemer i nervecellene i hjernen, som inneholder et nerve-skadelig protein. Stivhet i en, armer, vrangforestillinger og synshallusinasjoner er vanlige symptomer.
Frontallappdemens er en annen form for demens. 30 % av disse tilfellene har en arvelig variant av sykdommen, og her endrer pasienten atferd, språk og personlighet raskt i forløpet. Hukommelsesproblemer, irritasjon og en passiv atferd er typiske tegn.
Er Alzheimers det samme?
Alzheimers sykdom er en form for demens. Dette er den mest vanlige årsaken til demens, og gir et økt svinn av hjerneceller hvilket fører til tap av hukommelse og funksjoner. Alzheimers kan ikke helbredes eller kureres, men det finnes legemidler som lindrer symptomene.
Alzheimers er årsaken til 60 % av alle demenstilfeller. Selv om sykdommen kan ramme både eldre og yngre, er den mest hyppig og vanlig hos eldre. Denne formen for demens gir tap og skader på hjernecellene og forandrer hjernevevet.
Sykdommen kan også skape ubalanse i hjernens stoffer og ødelegge koblingene mellom nervecellene. Alzheimers er en sykdom som utvikler langsomt, men sykdomsforløpet kan variere. Dette har blitt en mer og mer vanlig sykdom, ettersom samfunnets befolkning lever lengre.
Alzheimers har vanligvis et 10 til 12 års sykdomsforløp, men dette kan variere fra person til person. Det er store individuelle ulikheter, selv om sykdommen utvikler seg gradvis. De fleste med sykdommen blir pleietrengende til slutt, men dette skjer ikke akutt.
Demens behandling
Det finnes dessverre ingen behandling som gjør en demens pasient helt frisk igjen. Men det finnes derimot legemidler som kan lindre symptomer. Pasienter med demens trenger pleie og omsorg, i tillegg til medikamentell behandling.
Det finnes mange legemidler som er utviklet for å hjelpe mot kognitiv svikt, vi kaller disse for NMDA reseptorantagonister og kolinesterasehemmere. Disse medikamentene kan bistå noe mot tap av hukommelse, og kan derfor også bedre funksjonsnivået.
Det likevel viktig å merke seg at medikamentene ikke fungerer på alle pasienter, og det kan forekomme bivirkninger. Mange velger derfor å heller ta en vurdering av omgivelsene rundt personen med demens. Tilrettelegging kan forhindre, aggresjon, opprørthet og engstelighet.
Noen foretrekker å være i aktivitet og drive med hjernetrim ved hjelp av kognitiv stimulering. Dette gjelder ofte de med lett til moderat demens. Kalender, familiealbum, kjent musikk, rutiner, dans og instrumenter kan også gi bedre livskvalitet.
Demens og pårørende
Det føles tøft når en av de nærmeste blir diagnostisert med demens. Pasienten vil ha ulike behov avhengig av demensens alvorlighetsgrad og livssituasjonen til vedkommende. Det er viktig at hverdagen blir tilrettelagt slik at den demenssyke får en god livskvalitet.
Som pårørende hjelper det å ta et steg av gangen. En kan nemlig aldri vite hvordan sykdommen utvikler seg, og det vil alltid være gode og dårlige dager. I Norge har vi mange tilbud for pårørende, i form av støtte, opplæring og hjelp.
Behovet for hjelp vil naturligvis variere og noen foretrekker å ta det som det kommer. Andre liker å få mye informasjon i starten. Det finnes ikke en rett eller gal måte å forholde seg til sykdommen, men uansett vil det alltid være godt å få råd fra kommunen og fastlege.
Demenssyke med en mild alvorlighetsgrad, vil gjerne ha behov for å diskutere behandlinger og planlegge årene fremover. De kan ta del i avgjørelsen om hvilken omsorg de ønsker, og de fleste oppretter en framtidsfullmakt og verge før tilstanden forverrer seg.
Sikre økonomien med framtidsfullmakt
En framtidsfullmakt sikrer at dine interesser ivaretas i årene som kommer. Selv om du havner i en situasjon hvor det ikke er lett å ta avgjørelser, vil en framtidsfullmakt sikre at du alltid har et ord i fremtidens viktige avgjørelse.
Vi i Din Framtidsfullmakt kan hjelpe deg å skrive en framtidsfullmakt. Vi sikrer at fullmakten tar dine behov og ønsker i betraktning, samtidig som vi sørger for at den blir stadfestet av Fylkesmannen.
Det kan være tøft å skrive en framtidsfullmakt, men dette er en viktig oppgave. Har du spørsmål om regelverket eller hvordan en fullmakt fungerer i praktisk? Vi kan også bistå deg gjennom prosessen med råd og veiledning.
Ønsker du hjelp med å skrive en fremtidsfullmakt, uten å måtte benytte deg av dyre advokater? Det er nemlig ikke et juridiske krav at advokater må bistå i prosessen. Din Framtidsfullmakt hjelper deg med garanti om stadfestelse. Ta kontakt i dag!