Demens ulike faser

Demenssykdommer utvikler seg langsomt. I starten er symptomene milde og lite merkbare for både den berørte og pårørende. Forløpet kan derfor være vanskelig å forutsi, men vil i stor grad avhenge av typen demens og årsak.

Vi pleier å dele demens inn i tre stadier og utviklingen skjer i en kurve. De første årene er symptomene milde og forverres gradvis og sakte. Etter hvert blir symptomene sterke og kommer raskere. Dette skjer vanligvis fem til ti år etter at diagnosen er stilt – men hos noen skjer utviklingen raskere.

Vi skal se nærmere på de ulike fasene ved Alzheimers sykdom. Her deles sykdomsforløpet inn i tre stadier. Ved andre demenstilstander, som for eksempel vaskulær demens, vil utviklingen skje trinnvis.

Ulike faser av Alzheimers

Alzheimers er den vanligste årsaken til demens og utgjør hele 60 til 70 % av alle demenstilstander i Norge. Selv om vi kan dele sykdomsforløpet inn i tre deler, er det viktig å påpeke at alle er forskjellige.

Demens påvirker oss på ulike måter. Noen får kraftigere symptomer enn andre, og sykdomsforløpet varierer fra person til person. Enkelt symptomer kan komme akutt og periodevis, og derfor er et viktig med tilrettelagt behandling og tidlig diagnose.

Det er vanskelig å forutsi et nøyaktig sykdomsforløp – dette kan vare fra noen få år, til langt over 20 år. I Norge deler vi forløpet inn i tre stadier: Tidlig, moderat og alvorlig.

Tidlig stadium

På et tidlig stadium av demens vil personen kunne leve omtrent som normalt. Det er viktig at diagnosen stilles tidlig, slik at pasienten får muligheten til å bestemme over eget liv, fremtid og personlige samt økonomiske interesser. Mange tenker fremover og begynner planleggingen av viktige beslutninger.

I starten av sykdomsforløpet er det vanlig å opprette en fremtidsfullmakt, slik at økonomi, personlige forhold og interesser blir ivaretatt. Her utnevner du en person som fullmektig og legger føringer for hvilke beslutninger fullmektigen kan gjøre på dine vegne.

Symptomer

Når det gjelder tidlige symptomer vil mange ha tendenser til å gjenta seg selv og gjerne glemme ting de nettopp har sagt eller hørt. Mange oppleves som distré eller stresser når avtaler glemmes.

Det er heller ikke uvanlig å glemme bort hvor gjenstander er plassert, og gjerne bruke lang tid på å lete etter dem. Når det gjelder kommunikasjon kan noen få vansker med å finne de rette ordene. Dette kan føre til at personen trekker seg unna og avviker samtaler, noe som gjør dem mindre sosiale.

Når en person trekker seg unna, blir initiativløs og mister interessen, kan det være vanskelig for pårørende å merke at noe ikke er som det skal. Mange isolerer seg, blir mer stille, fortere sint og i noen tilfeller lettere utagerende. Det er vanlig at væremåte, atferd og humør endrer seg.

På et tidlig stadium kan også pasienten føle det vanskelige å forholde seg til flere tema, emner og hendelser samtidig. Dette kan skape forvirring og stress, som igjen fører til isolering. Veldig mange blir klar over at de sliter med hukommelsen og tar selv kontakt med lege, men det er også mange som ikke uttrykker bekymringer eller registrerer endringene.

Ta kontakt med lege

Når man merker at hukommelsen ikke er som den en gang var, er det mange som blir bekymret. Noen opplever også depresjon og ønsker ikke å kontakte lege ut av frykt. Det er imidlertid viktig at legen blir kontakt, slik at andre diagnoser kan utelukkes. Fastlegen kan gjøre en helhetsvurdering og gi behandling og råd ved behov.

I begynnelsen kan det være vanskelig å oppdage symptomer på demens – det er også vanskelig å gi en konkret spesifisering på symptomene. Mye av endringene må sammenlignes med hvordan personen fungerte tidligere og det legges stor vekt på spesifikke endringer.

Når fastlegen kontaktes er det viktig at både familien og personen selv gir uttrykk for eventuelle endringer og bekymringer. Dette vil legen ta med sitt vurderingsgrunnlag når diagnosen skal vurderes.

Moderat stadium

Når en person har blitt diagnostisert med demens, i dette tilfelle Alzheimers, vil sykdommen utfolde seg i tre stadier. Etter hvert vil sykdommen utvikle seg til det vi kaller for et moderat stadium. Her vil personen ha behov for ekstra hjelp i hverdagen, ofte via hjemmesykepleier eller sykehjem.

Det er tydelig når en pasient går fra et tidlig til et moderat stadium. Her blir endringer og symptomer åpenbare og hukommelsesevnen betydelig svekket. Som pårørende kan det være vanskelig å forholde seg til personen, da vi ofte ser en stor endring i væremåte på dette stadiet. Det er likevel viktig å påpeke at sykdomsforløpet er individuelt og noen symptomer kommer saktere.

Symptomer

Et moderat stadium kan også kalles for et mellomstadium. Personen vil nå ha vansker med å orientere seg, følge med på nyheter, huske tid og sted samt nylige hendelser. Mange sliter også med å huske store hendelser i sitt eget liv, eller forstå det som blir nevnt i samtaler og diskusjoner.

Det er heller ikke uvanlig at medisiner blir glemt og at personen vil ha vansker med å dra til nye, ukjente steder. Nå blir det også vanskeligere å huske trafikkregler, være oppmerksom og generelt ferdes i trafikken. Oversikten over økonomi blir svekket og mange sliter med å forstå verdien av pengene.

Sikkerhetsrutiner blir også svekket. Dører står gjerne ulåst, komfyren blir ikke skrudd av og åpne varmekilder står ubevoktet. I noen tilfeller kan man også slite med å skille virkelighet fra fantasi, og tålmodigheten blir kraftig redusert.

Dagligvarehandelen skaper også problemer og det er ikke alle som evner å handle inn, forbedre måltider og spise regelmessig. Ofte sliter man også med å velge riktig klær og man tar ikke hensyn til anledning, vær eller personlig hygiene.

Alvorlig stadium

Det tredje stadiet er den siste delen av sykdomsforløpet. Personen vil nå ha behov for pleie og tilsyn døgnet rundt og symptomer blir kraftig forverret. De som tidligere har klart seg med hjemmesykepleier, kan nå ha behov for å bo på et sykehjem eller institusjon.

Noen kan også ha nytte av å være under tilsyn på dagtid, mens andre har behov for kontinuerlig oppsyn gjennom hele døgnet. Nå har skadene i hjernen blitt mer omfattende og evnen til å ta gode avgjørelse eller utrykke seg på en passende måte er forsvunnet. Praktiske evner blir meget svekket.

Mange har behov for hjelp til spising, toalettbesøk og bekledning. Noen klarer fint å gå på egen hånd eller med gåstol, men man blir vandrende og rastløs. For andre kan det være behov for støtte av andre eller rullestol. Det er ikke uvanlig at pasienten snur døgnet og sover store deler av dagen.

På dette stadiet er det viktig med stabilitet og rutiner. Store miljøforandringer og påkjenninger av medisiner kan skape mer forvirring. Aktiviteter er fortsatt viktig, men trygghet og omsorg skal være hovedprioriteten. Her bør alle aktiviteter og tilpasses hver enkelt.

Symptomer

Symptomene vil være forholdsvis like, men langt mer omfattende. Mange sliter nå med å forstå hva som blir sagt i samtaler og mister sin egen evne til å uttrykke tanker og følelser. Dette fører til at pasienten har vansker med å samarbeide og føre samtaler. Uten evnen til å uttrykke seg, blir samarbeid om klesskift og dusjing utfordrende.

Hvis personen tidligere har hatt vrangforestillinger, hallusinasjoner og aggressive tendenser, kan disse symptomene bli verre eller forsterket. Pårørende kan også oppleve at pasienten viser aggresjon og frustrasjon mot nær familie. Som nevnt blir også praktisk evner svekket.

Det er vanlig at pasienten ikke lenger kjenner igjen venner og familie og noen kan oppleves som truende. Det blir vanskeligere å holde på avføring og urin, og man trenger hjelp til å stelle seg og vanlige gjøremål knyttet til hygiene.

Forbered fremtiden

Selv om mange blir diagnostisert tidlig, er det fortsatt flere som lever lenge uten diagnose og tilstrekkelig hjelp. Hvis du er bekymret for deg selv eller noen i familien, er det viktig at fastlegen blir kontaktet. Her vil dere få hjelp og veiledning i tiden fremover.

 Ved tidlig diagnostisering er det også lurt å sette opp en fremtidsfullmakt. Dette dokumentet legger føringene for fremtiden, og sikrer at du får ønsket behandling ved sykdom. I tillegg sikrer fremtidsfullmakten at eiendeler og eiendom blir forvaltet etter dine ønsker.

Du kan skrive en fremtidsfullmakt uten behov for juridisk assistanse. Likevel lønner det seg å få hjelp til hva fremtidsfullmakten bør innholdet, slik at du kan være trygg på at dokumentet faktisk blir gyldig. Trenger du hjelp eller rådgivning? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende prat.