Demens symptomer
Demens kommer i mange former, men de deler ofte de samme hovedtrekkene. Hukommelsessvikt, språkvansker og vanskeligheter med å huske hvordan man gjør ting eller hvor man er, er alle vanlige symptomer for demens. Det er likevel forskjeller i utviklingen av de forskjellige formene.
Man vil merke at ting man ellers ikke har hatt problemer med, blir vanskelig, og at man ikke helt klarer å finne ordene man leter etter når man prater. Man endrer humør og mister interessen for å gjøre ting og glemmer avtaler eller hvor man er. Dette er vanskelig, da man ofte er skarp ellers.
Demens kan føre med seg depresjoner og mangel på lyst til å gjøre ting, og man mister forståelsen for ting man egentlig kan veldig godt, som for eksempel nettbank. Man mister evnen til å danne nye tanker og gjerne også minner, og alt dette preger en utvikling hos en person med demens.
Mentaliteten endres
Når man møtes med så alvorlige sykdommer som demens, kan mange også slite med psykologiske symptomer som følge av sykdommen. Mange møtes med en verden de ikke kjenner, og ikke husker fra gang til gang, og angst og depresjoner preger disse tilfellene.
Symptomene trenger ikke å være så voldsomme, men små ting som forandring i personlighet og dårlige døgnrytmer er ting man ofte ser, samtidig som det også er mange som sliter med de alvorligere symptomene som for eksempel vrangforestillinger og i enkelte tilfeller full apati.
Alt dette i tillegg til de andre symptomene og problemene demens kan medføre danner en veldig ubehagelig hverdag for mange, men det finnes heldigvis god hjelp å få, i form av sentre eller medisiner, og generelt god støtte fra venner og familie, og det er ikke alle som lider såpass fælt.
Endringer i hjernen
Demens kommer som sagt i mange former og en type demens er Alzheimers sykdom. Alzheimer kommer fra at noe har endret seg i hjernen og det tar lang tid før man merker noe til den. Symptomene kan bli mistolket for depresjoner og generell tilbaketrukkethet.
Hjernen forandrer seg jo lenger ut i sykdomsforløpet man kommer, og man vil kjenne at de sliter med å lære, med å huske nye ting, som gjør det veldig vanskelig å for eksempel studere eller kommunisere, fordi man glemmer alt man blir fortalt. Dette er ganske milde symptomer.
Andre sliter med å orientere seg. De vet ikke hvor de er, selv om de har vært der mange ganger før og de klarer ikke å kjenne igjen personer eller hvordan de gjør enkle ting som de har kunnet tidligere. Alt dette er bygget på forskjellige former for minne, og når minnet forsvinner helt, gjør de også.
De aller verste symptomene er sjeldne, og kan behandles. Med hjelp til å utføre handlinger og å huske på ting, kan veldig mange leve et relativt normalt liv, på et sykehjem eller i en bolig med hjelp fra enten sykepleiere eller familie, iallfall i de tidligere stadiene.
Hva gjør man?
Hvis man merker symptomer hos seg selv eller noen man kjenner, er det viktig at man sier ifra, slik at personen kan få hjelp så tidlig som mulig. Mange viser ikke symptomer, men er likevel i fare for å glemme viktige ting og kan ende opp med å skade seg selv.
Når man får kontakt med lege og får diagnosert personen med demens, gjelder å vite hva denne personen kommer til å trenge for å klare å leve livet sitt. Man må vite hvor alvorlig det er, hvor ofte man bør sjekke på dem, og om de kommer til å trenge medisinsk støtte i tillegg.
Hvis man er forberedt og har tilrettelagt for sykdomsforløpet, kan man sørge for at overgangen og utviklingen foregår komfortabelt og enkelt. Ting som å sette opp fremtidsfullmakt, i tilfelle det skulle bli verre og man skulle trenge mer aktiv hjelp, med for eksempel økonomi eller store valg som det.
Dette er for det meste dette man kan gjøre. Sørge for at støtten er der, og spørre både doktorene og pasienten hva som skal til og hva som kan gjøres. Ting som å hjelpe med å skrive lapper og meldinger, som påminnelse for avtaler, eller å ringe for å spørre om det er noe de trenger, er gode.