Degenerativ demens
Degenerativ demens er noe mange rammes av. Kort fortalt vil tilstanden føre til at demenssymptomene blir stadig mer uttalende. Så, hva menes egentlig med «degenerativ»? Og hvordan er utsiktene?
Dette er noe av det du finner svar på i denne artikkelen.
Hva betyr degenerativ hjernesykdom?
Degenerative hjernesykdommer kjennetegnes av at hjernen rammes av gradvis økende celledød. I mange tilfeller vet man ikke årsaken til at dette skjer. Ordet «degenerativ» viser til degenerering – altså at noe går tilbake i funksjonalitet eller forringes.
Degenerasjon kan ikke bare forekomme i hjernen, men også i andre av kroppens celler og organer.
Hva er degenerativ demens?
Den vanligste formen for degenerativ hjernesykdom, er Alzheimers sykdom. Denne sykdommen fører til det man gjerne kaller for demens. Degenerativ demens starter som regel i den indre delen av tinninglappene.
Kort fortalt vil degenerativ demens si at hjernen gradvis fungerer dårligere og dårligere. Dette er grunnen til at demenssymptomer ofte kommer snikende. I begynnelsen roter man kanskje litt med tid og sted. Etter hvert er det kanskje snakk om mer uttalte problemer.
Hva er de tre vanligste formene for demens?
Det finnes flere forskjellige sykdommer som kan føre til demens. Blant disse er Alzheimers sykdom den hyppigst forekommende. Opptil 60 % av alle tilfeller av demens skyldes nettopp Alzheimer.
Ellers er både vaskulær demens og demens med Lewy-legemer vanlig. I tillegg til disse tre, kan man også oppleve å få frontallappdemens.
Hvorfor dør man av demens?
Grunnen til at man kan dø av degenerativ demens, er at hjernen styrer kroppen. Når hjernecellene gradvis dør, vil derfor kroppslige funksjoner svikte i stadig større grad. Det er ikke bare snakk om kognitive vansker. Demente kan også miste sult- og tørstefølelsen.
Etter hvert kan også vitale funksjoner som pust påvirkes. Av den grunn vil demens ofte føre til at den rammede dør. Det er imidlertid mange som dør med – og ikke nødvendigvis av – demens. Majoriteten av demensrammede dør innen ti år etter at diagnosen stilles.
Skriv en framtidsfullmakt
Blant dem som er over 90 år, har nærmere 50 % en eller annen form for demens. Sykdommen blir vanligere med økende alder, og kan ramme bredt. Dette er en av grunnene til at vi alle bør gjøre tiltak for å trygge egen fremtid.
Et av tiltakene man kan gjøre, er å lage en såkalt fremtidsfullmakt. Med denne kan du selv avgjøre hvem som skal ivareta dine økonomiske og personlige interesser om du ikke greier det selv. Om du mot formodning skulle rammes av demens, vil fullmakten tre i kraft.
En fremtidsfullmakt kan betraktes som et alternativ til offentlig vergemål utpekt av Fylkesmannen. Har du ingen fullmakt, kan du med andre ord ikke selv bestemme hvem som skal håndtere økonomien din.
Motta en fremtidsfullmakt tilpasset deg
Skulle du gjerne ha hatt en fremtidsfullmakt, men er usikker på hvordan den lages? Da har Din Framtidsfullmakt tjenestene du leter etter. Vi har ekspertisen som trengs, og hjelper deg med å opprette fullmakten.
Vi sørger for at fullmakten lages i henhold til dine krav og ønsker.