Begynnende demens

Demens er en gruppe sykdommer som reduserer evnen til å ta vare på seg selv. Vi har flere ulike former for demens, men felles for sykdommene er at de kommer sakte og utvikler seg over tid. Jo tidligere diagnosen blir stilt, jo lettere blir det å tilpasse seg fremtiden.

Demenssykdommer har ulike sykdomsforløp. Noen utvikler seg sakte, hos andre blir forverringen fort. Selv om formen for demens spiller en stor rolle, er det også personlige og individuelle forskjeller som avgjør hvor langt sykdomsbildet blir.

Heldigvis er det mye som kan gjøres for å få et godt liv med demens. Men for god tilrettelegging fra starten, er det viktig med en tidlig diagnose. Symptomene er gjerne uklare og vage i starten av sykdomsforløpet, og endringer fører ofte til bekymring.

Det er ikke uvanlige at pasienter med demens og pårørende har kjent på endringer over tid. Det er også viktig med en utredelse, slik at andre faktorer og sykdommer kan utelukkes. Ta kontakt med en lege tidlig, slik at du får et godt tilbud i rett tid.

Demens ulike typer

Ordet «demens» er i utgangspunktet en fellesbetegnelse, brukt på hjernesykdommer som gir hukommelsessvikt, sviktende språkfunksjon og handlingsevne. Sykdommer i denne gruppen opptrer vanligvis i høy alder og kan endre personens atferd og personlighet. 

De ulike demens formene er vaskulær demens, demens ved Parkinsons sykdom, demens med Lewy-legemer, frontotemporal demens og Alzheimers demens. Sistnevnte er den mest vanlige formen for demens og rammer omtrent 60 prosent av alle med demens.

Alzheimers, som er den mest utbredte demenssykdommen, kommer av at hjerneceller som ligger ved tinninglappen dør eller skades. Skadene vil etter hvert spre seg til større deler av hjernen. Den nest mest vanlige demenssykdommen, er vaskulær demens.

Vaskulær demens blir påvist hos rundt 15 til 20 prosent av pasienter med demens, og skyldes i hovedsak sirkulasjonsforstyrrelser i hjernens blodårer. Selv om sykdomsforløp og årsak avhenger, er symptomene på demenssykdommer til en viss grad like.

Demens ulike faser

Sykdomsforløpet for demente har forskjellige faser. Dette avhenger i stor grad av hvilken form for demens det er snakk om, i tillegg til personlige og individuelle forskjeller. Sykdommen starter vagt, men vil forverre seg med tiden da pasienten blir sykere.

Når en diagnose først er stilt, vil det være godt for både pasient og pårørende å få et klart bilde av de ulike fasene fremover. Dette vil enten fastlege eller demensteamet i kommunen ta seg av gjennom rådgivning og samtaler.

I starten kan pasienten ha problemer knyttet til hukommelse, og finner det vanskelig å huske navn på personer og ting. Språkproblemer og vansker med å utføre dagligdagse oppgaver er heller ikke uvanlig. Kognitive, psykologiske atferdsmessige og motoriske symptomer er vanlig.

De motoriske problemene kommer vanligvis i slutten av sykdomsforløpet. Pasienten kan ha vansker med å koordinere bevegelser og muskelstyring. Kontrollmekanismen og inkontinens kan også svikte etter hvert som sykdommen forverrer seg.

Demens symptomer test

Utredning av demens skjer hos fastlegen. Det er viktig å teste symptom for å utelukke andre årsaker til endringer i atferd. Her brukes det diagnoseverktøy og tester som kartlegger pasientens evne til å mestre egen hverdag, så vel som hukommelse.

Testene tar for seg både praktiske og mentale ferdigheter. Blant annet vil testene gi et bilde på hvorvidt pasienten har evne til å utføre praktiske handlinger, tenke abstrakt, kjenne igjen fjerne og nære hendelser, lære nye ting, orientere situasjon, tid og sted.

Etter en grundig legeundersøkelse, blir det også gjort røntgenbilder. Dette kalles en MR eller CT av hjernen. Legen vil også spørre pasientene om sykdomshistorie og kartlegge tidsrommet for endringene. Demensteam eller fastlege sørger for oppfølgingssamtale. 

Dersom pasienten blir diagnostisert med demens, blir de ofte satt i kontakt med kommunens demensteam. I noen kommuner kalles dette lavterskeltilbudet demenskoordinator eller hukommelsesteam. Alle kommuner i Norge har tilbud for oppfølging og veiledning.

Hva med sinne?

Sinne er ikke et uvanlig symptom knyttet til demens. Pårørende kan oppleve at pasienten går gjennom flere følelsesmessige endringer som depresjon, humørsvingninger, angst og sinne. Dette er også et tidlig tegn på demens, i likhet med endring av personlighetstrekk. 

Sinne kan oppstå dersom pasienten blir usikker eller forvirret. Aggresjon oppstår hos 26 % av demenspasienter og noen kan bli utagerende senere i sykdomsforløpet. For pårørende er det viktig å kjenne til hva som trigger sinne og hvordan forebygge mot dette. 

For å unngå usikkerhet, er det viktig å tenke på kroppsspråket i kommunikasjon med demente. Det er viktig å ikke kjefte eller irettesette, dette kan gjøre situasjonen verre. Som pårørende kan det lønne seg å snakke med sykehjemmet, for å kartlegge triggere.

Hvis du har omsorg for en dement som viser sinne og aggresjon, er det lurt å kontakte kommunen og andre tilbud. Her er det god rådgivning og hjelp å få. Kurs for pårørende er også nyttig, og kan lære deg mer om hvordan du takler atferdsendring hos den demente. 

Sikre fremtiden med en fremtidsfullmakt

En demensdiagnose kan føles tøff og vanskelig, men heldigvis har vi mange gode tilbud i Norge. Det er mulig å leve et godt liv med demens, så lenge pårørende og pasienten tar kontakt og får hjelp tidlig. Hvis du har fått påvist demens, vil en fremtidsfullmakt også være aktuelt.

Etter hvert som du blir sykere, vil du ha behov for hjelp med økonomien. Med en fremtidsfullmakt får du selv kontroll over hvem som styrer økonomien din og hvilke områder de får lov til å kontrollere. Dette er et alternativ til vanlig vergemål. 

Når du oppretter en fullmakt, blir du en «fullmaktsgiver». Du velger en person du stoler på, som skal ivareta dine interesser i fremtiden – dette er «fullmektig». Med en fremtidsfullmakt kan du være trygg på at økonomien og interessene dine blir tatt vare på, selv om du ikke lenger har evnen til å gjøre dette på egen hånd. 

Du kan skrive en fremtidsfullmakt på egen hånd, men det er lurt å få bistand til å sikre at alt av viktig informasjon inngår i fullmakten. Dersom du har spørsmål om fremtidsfullmakter og deres innhold, kan du ta kontakt med oss i dag. Vi hjelper deg å sikre fremtiden.