Arveoppgjør   

Et arveoppgjør eller dødsboskifte er den praktiske, juridiske og økonomiske avviklingen av alt arvelater etterlater seg av eiendeler og forpliktelser etter sin bortgang. Fordelingen av dette – samt oppgjøret av utgifter og forpliktelser – utgjør det endelige arveoppgjøret.   

 Etter at utgifter og gjeld er betalt, fordeles det som blir igjen på arvingene. Arveloven oppstiller krav til hvordan arven skal fordeles. Dersom arvelater ikke har opprettet et testament, fordeles arven etter arverekkefølgen som følger av arveloven.    

Her ser vi nærmere på arveoppgjør og lovens ulike bestemmelser! 

Hva inngår i et dødsbo?  

Et dødsbo er betegnelsen på det som blir etterlatt av verdier og gjeld etter ens død. Dødsboet består av avdødes gjeld, formue, rettigheter og forpliktelser. Innbo og løsøre inngår også i dødsboet, enten det er snakk om smykker, kjøretøy, møbler eller annet. 

Hvordan utføres et arveoppgjør? 

Arveoppgjøret kan gjennomføres arvingene imellom, noe som kalles privat skifte av dødsbo. Dersom det skulle være vanskelig å komme til enighet, eller hvis man er usikker på fordelingen, kan et offentlig skifte være løsningen. I så fall vil tingretten bestemme hvordan arven skal fordeles. 

Gjennom tingretten får man dessuten en skifteattest og formuesfullmakt. Dette gir arvingene oversikt over avdødes gjeld og formue, og adgang til å utføre handlinger på dødsboets vegne.  

 Merk at fristen for å kreve et offentlig skifte utløper tre år etter dødsfallet. Firsten for å gjennomføre privat skifte er 60 dager. Selve utbetalingen av arv og utbetalingen kan ta alt fra et par måneder til flere år. Dette avhenger av den konkrete saken og hvor komplisert den er.  

Arvelovens krav   

Arvelater kan fritt opprette et testamente for å sikre at sine ønsker for arven blir ivaretatt. Det er imidlertid ikke mulig å testamentere helt fritt. Grunnlagene for arv fremgår først og fremst av arvelovens reguleringer, og deretter etter arvelaters vilje.   

Det er tre viktige unntak fra testamentsfriheten.    

Dette er:  

• Ektefellenes minstearv  
• Livsarvingenes pliktdelsarv  
• Forloddsrett for uforsørgede barn 

Ektefellenes minstearv, innebærer at minstearven ikke kan fratas ektefellen ved testamentet. Pliktdelsarven til livsarvingene betyr at en viss andel av avdødes formue er forbeholdt livsarvingene, og denne kan heller ikke fratas gjennom testamentet.  

Forloddsretten for uforsørgede barn innebærer at dersom det er mindreårige barn som fortsatt skal forsørges, kan de ha krav på en sum fra boet til oppfostring og utdanning. Merk at forloddsretten skal gå foran andre livsarvingers arverett og ektefellens minstekrav. 

Fordelingen   

Arven deles likt mellom arvelaters barn, dersom det ikke følger noe annet av særskilte lovregler. Hvis et barn er dødt, går barnets andel til barnets livsarvinger med lik andel på hver gren.   

Første arvegangsklasse er barn og barnebarn. Andre arvegangsklasse er mor og far, og etterkommerne etter arvelaterens foreldre. Tredje arvegangsklasse er avdødes besteforeldre eller deres barn, eventuelt deres barn igjen.   

Det er denne rekkefølgen som er hovedregelen for fordelingen av arv, dersom ikke annet følger av testament eller særskilt lovregulering.   

Be om bistand!  

Håndteringen av dødsbo og arveoppgjør kan være litt vrient. Dersom du har spørsmål om arveoppgjøret, anbefales det å kontakte en advokat som kan bistå deg gjennom prosessen. Dette gjelder særlig hvis det er et komplisert arveoppgjør med mange disposisjoner.   

Merk at et testament kan være nyttig dersom arvelater ønsker å fordele deler av formuen på en spesifikk måte etter sin død. Samtidig kan det være smart å skrive en fremtidsfullmakt. Denne sikrer at pårørende kan ivareta ens interesser dersom man skulle rammes av demens eller annen alvorlig sykdom. 

Usikker på hvordan du bør utforme fremtidsfullmakten?  

Din Framtidsfullmakt bistår deg trygt gjennom prosessen, og lager fullmakten for deg.