Arveoppgjør mellom søsken
Har du spørsmål rundt arveoppgjør søsken imellom? Dersom en søster eller bror går bort, kan den ene parten ha rett på arv. Er det snakk om foreldre som har gått bort, vil arv vanligvis tilfalle barna – altså deg og dine søsken.
Her ser vi nærmere på arveoppgjør for søsken!
Har søsken krav på arv fra avdød bror/søster?
Når et søsken dør, er det avdødes barn som er hans eller hennes livsarvinger (arveklasse 1). Disse har førsterett på arv. Er også barna døde, er det deres eventuelle barn som er arvinger. Slik fortsetter det nedover.
Merk imidlertid at kun 2/3 av avdødes formue er såkalt pliktdelsarv som må gå til livsarvinger. Det betyr at avdøde har stått fritt til å testamentere bort 1/3 av arven. I så fall kan også søsken og andre motta arv, avhengig av hva et eventuelt testament slår fast.
Hvem arver av søsken uten barn?
Dersom arvelater ikke hadde barn, tilfaller arven foreldre og søsken. Er foreldrene også døde vil søsken arve alt. Om også avdødes søsken er døde, vil deres barn arve (altså avdødes nieser og nevøer). Disse betegnes som arveklasse to.
Finnes det heller ikke foreldre eller søsken av avdøde, er det hans/hennes besteforeldre, tanter, onkler (eventuelt deres barn) som er arvinger. Dette er arveklasse 3.
Arv etter foreldre fordeles på søsken
Arveoppgjør mellom søsken kan også handle om hvordan foreldrearven fordeles dem imellom. Utgangspunktet i arveloven er at arven skal fordeles likt mellom søsken, gitt at det ikke foreligger et testament som sier noe annet.
Når foreldrene dør, vil som nevnt 2/3 av verdiene som etterlates være såkalt pliktdelsarv. Denne delen av arven skal uansett deles likt mellom arvingene. Den resterende 1/3 kan testamenteres bort etter foreldrenes eget ønske, også til kun ett av barna.
Merk at dersom avdøde forelder har en gjenlevende partner, vil arven fordeles etter fratrekk av ektefelle/samboers arv.
Skjevfordeling av arv mellom søsken
Selv om det ikke er så vanlig, er det altså mulig at arv mellom søsken blir skjevfordelt når foreldrene går bort. Mor eller far kan velge å testamentere bort for eksempel hytte eller andre verdier som ikke er en del av pliktdelsarven, til kun ett barn.
Dette vil som regel oppleves urettferdig av barna som ikke arver like mye som sine søsken. Foreldre som skriver testamente, bør derfor tenke nøye gjennom hvordan det som ikke er pliktdelsarv fordeles.
Testamenter og andre viktige dokumenter man bør ha
Enten man har livsarvinger eller ikke, kan det være smart å skrive et testament. På den måten kan man sørge for at verdiene fordeles slik man selv ønsker etter sin død. En god og rettferdig fordeling kan forhindre mye uenighet og krangling i etterkant.
Foruten testamente, kan det være lurt å vurdere en fremtidsfullmakt. Hvis du skulle bli dement eller veldig syk, vil du kanskje ikke klare å ivareta egne interesser. I så fall vil fullmakten din si noe om hvem du ønsket skulle håndtere interessene dine for deg.
I fremtidsfullmakten kan du blant annet gi en person du stoler på fullmakt til å disponere konti, fordele forskudd på arv og lignende.
Motta hjelp med opprettelse av fremtidsfullmakt
Ønsker du hjelp med å opprette et testamente, en fremtidsfullmakt eller lignende? Din Framtidsfullmakt bistår deg trygt gjennom prosessen. Vi utarbeider dokumentet for deg, slik at du kun trenger å signere det sammen med dine vitner.
Ta kontakt om du har noen spørsmål!