Arv av bolig: Slik fungerer det!
Arv av bolig kan by på mange spørsmål. Når en person dør, vil arvingene ha rett på verdiene som etterlates. Det kan for eksempel være snakk om en bolig eller annen eiendom. Lurer du på hvordan fordelingen av arven skjer i praksis?
Her finner du svar!
Arv av bolig som tilfaller søsken
Når foreldre dør, vil deres livsarvinger ha rett på minst 2/3 av arven. Siden boligen ofte er den største verdien man sitter på, vil barna som regel arve denne. Så, hvordan kan man fordele boligen på kanskje to, tre eller flere søsken?
Arvingene kan seg imellom bli enige om hvordan eiendeler som bolig skal fordeles. Kanskje er det en av arvingene som gjerne vil overta eiendommen? I så fall kan for eksempel vedkommende kjøpe sine medarvinger ut.
Dersom en bolig arves av flere arvinger, kan verdiene også fordeles ved å selge boligen. Dette gjør det enkelt å fordele gevinsten likt mellom søsken.
Avhengig av størrelsen på arven totalt sett, kan en bolig også utgjøre 1/3 av arven. Dette er den delen av arven som arvelater kan testamentere bort etter eget ønske. I så fall kan man oppleve at boligen tilfaller ett av barna. For søsken kan dette oppleves urettferdig.
Arv av bolig ved uskifte
Dersom det er en gjenlevende ektefelle etter avdøde, kan vedkommende ha rett til å arve boligen om hen sitter i uskifte. Kort fortalt betyr dette at fordelingen av arven etter avdøde utsettes til også den andre ektefellen går bort.
Dette er en vanlig ordning, da det ofte ville vært en stor belastning for gjenlevende ekte å måtte gi slipp på bolig og andre verdier.
Overdragelse av eiendom ved arv
Ifølge Kartverket, bør avdødes eiendom overføres til arvinger eller ektefelle som sitter i uskiftet/skiftet bo. Er det snakk om offentlig skifte, altså at tingretten tar hånd om skiftet, vil tingretten ta hånd om booppgjøret gjennom en bobestyrer. Sistnevnte vil da overføre arvelaters eiendom fra avdøde til ny(e) eier(e) via skjøte.
Det vanligste er privat skifte, noe som betyr at arvingene selv tar hånd om skiftet – med eller uten hjelp fra advokat. I slike tilfeller vil tingretten sende skifteattesten til arvingene. Denne sendes så til Kartverket med skjema for hjemmelserklæring for arv og skifte vedlagt. På den måten kan arvingen tinglyse eiendommen fra arvelater til seg.
En gjenlevende samboer eller ektefeller som er i uskifte har rett til å overta hele boet. I så fall sendes uskifteattesten inn sammen med hjemmelserklæringen for å tinglyse eiendommen til samboer/ektefelles navn.
Kan man selge arvet bolig skattefritt?
Når man arver en bolig vil det ikke være noen arveavgift, da denne ble avviklet i 2014. Skal du derimot selge boligen, vil en eventuell gevinst normalt sett være skattepliktig. Om du ender opp med å selge med tap, blir dette fradragsberettiget.
Konklusjonen er altså at du ikke kan selge en arvet bolig skattefritt.
Fremtidsfullmakt, testamenter og andre viktige dokumenter
I forbindelse med arv, kan et testament ha mye å si for utfallet. Som arvelater bør man også tenke over hva som skjer med arven om man blir alvorlig syk eller dement. Om du ikke lenger klarer å ta vare på deg selv, havner du kanskje på sykehjem. Da har du gjerne ikke bruk for den store eneboligen eller oppsparte penger.
Rammes du av demens, vil imidlertid fordeling av arv utsettes til du går bort. Vel, i hvert fall så lenge du ikke har en fremtidsfullmakt. Dette er en fullmakt som lar deg gi noen rett til å forvalte økonomien din og personlige interesser når du ikke greier dette selv.
Du kan blant annet la noen du stoler på dele ut arven på forskudd. Dette er ikke noe man kan gjøre selv, dersom man for eksempel blir dement.
Motta hjelp med din fremtidsfullmakt
Hvis du ønsker en fremtidsfullmakt, er dette noe Din Framtidsfullmakt kan bistå deg med. Mange er usikker på oppsett, formkrav og lignende. Men ikke fortvil: Vi tar hånd om det hele!
Fullmakten utarbeides i henhold til dine spesifikke ønsker.